Debatt

Kort sagt, torsdag 20. juni

  • Debattredaksjonen

Aftenpostens dekning av Krim-konflikten. Utbygging av vindkraft på land. Bistandspolitikk og norske interesser. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke verdig en riksavis

I dekningen av Russland «er det lite av den norske journalistikken som går i dybden på utviklingen, og som forsøker å se det russiske samfunnet fra et russisk perspektiv. Det fører til at dekningen blir negativ og nesten karikert.»

Dette står i konklusjonen som gjelder Norge i en fersk forskningsrapport finansiert av Nordisk Ministerråd og utgitt av Nordisk Journalistcenter og Danmarks Medie- og Journalisthøjskole.

I Krim-konflikten er det eksempelvis lite kjent at Krim hadde egen grunnlov, eget parlament, egen statsminister og egen høyesterett da landet var del av Ukraina. Grunnloven ble godkjent av Ukrainas parlament i 1992.

Selv sendte jeg Aftenposten et innlegg som påpekte ensidig bruk av ukrainske kilder i dekningen av Krim-konflikten fra Aftenpostens korrespondent i Russland. Jeg korrigerte med kilder fra Krim. Avisens redigerte innlegg ble publisert 2. juni. Det uredigerte innlegget ligger på min Facebookside.

Aftenposten ba om dokumentasjon, og fikk artikler, sider i bok og endatil kopi av e-post der Krims visestatsminister og utenriksminister bekreftet at offisielle representanter fra Amnesty International ikke har vært på Krim etter mars 2014.

Likevel publiserte Aftenposten 17. juni et svar på mitt innlegg der det påstås at jeg «dikter». Det insinueres også at jeg har økonomisk interesse av å spre russisk propaganda. Slikt er ikke en riksavis verdig.

Kirsten Engelstad, tidligere riksbibliotekar, førsteamanuensis og forlegger


Useriøst fra professor om vindkraft

I et debattinnlegg 14. juni gir professor i medisin Odd Helge Gilja 20 grunner mot vindkraftutbygging på land. Jeg skal bare kommentere et par av hans grunner.

«Nye vindmøller lager mye støy som forurenser nærmeste naboer og turgåere med massestøy, opptil 110 dB per turbin». Departementet har bestemt grenseverdi for støy ved bebyggelse til 45dBA. I tillegg er det satt en grense for «grønne soner» på 40dBA. Målt støy hos naboer til turbiner i Lista vindkraftverk viser høyeste verdi på 52dB.

Dersom bebyggelse ligger mer enn 800 m fra turbin, er det lite sannsynlig at lydnivåene vil overskride de anbefalte grenseverdier. Menneske utsatt for lydnivå på 110 dB, vil få hørselsskader etter få minutter. Lydtrykket på 110 dB er drøye to millioner ganger kraftigere enn på 45 dB.

Gilja er bekymret for «livsfarlige iskast som kan drepe dyr og mennesker». Ingen personskader er kjent, og er man på mer enn 300 meters avstand fra de største turbinene, er det usannsynlig å bli truffet av iskast.
Begrens professortittel til eget fagfelt – utenfor betyr den ikke kvalitet.

Stein B. Jensen, dr. ing.


De fattiges interesser må styre utviklingspolitikken

I Aftenposten 10. juni gjør Nikolai Hegertun et godt forsøk på en ærlig debatt om norske interesser i bistandspolitikken. Jeg er enig i mye, men uenig i konklusjonen. En utviklingspolitikk styrt av norske interesser vil neppe gi ønsket utviklingseffekt, fordi disse ikke alltid tjener verdens fattige, for eksempel eksport av olje og våpen. Utviklingspolitikken må styres av målet om å bekjempe fattigdom, mens utenrikspolitikken skal sikre norske interesser.

Det er stadige interessemotsetninger mellom utviklingspolitikk og annen politikk. Derfor trengs regler og prinsipper for hvordan bistand skal brukes for å sikre resultater. Det er i vår egeninteresse å holde på disse. Lille Norge har åpenbart interesse av en stabil verden uten eskalerende klimakrise og svekket internasjonalt samarbeid. FNs bærekraftsmål og Parisavtalen er viktige forpliktelser. For verdens fattige er det livsviktig at disse målene nås. Bistandens betydning og vår interesse i at den lykkes, vil bare vokse.

Stortinget er sammensatt på grunnlag av ulike interesser. Det er derfor urealistisk at større vektlegging av norske interesser vil gi mer langsiktig og forutsigbar utviklingspolitikk.

I regjeringens nye stortingsmelding om Norges forhold til multilaterale aktører, står det tydelig at fattigdomsbekjempelse skal være utviklingspolitikkens øverste mål. Det bør regjeringen stå fast ved og Stortinget slutte seg til. En målrettet fattigdomsbekjempelse er i alles interesse.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp


«Teknokratiet» tar til motmæle

Helle Stensbak skriver i Aftenposten nylig at konkurranse ikke egner seg overalt, men at noen vil ha konkurranse overalt likevel. Stensbaks «lyrikk» er ullen, men antyder at noen vil oss vondt. Antydningene rettes mot «teknokratiet» i ESA «med svak økonomikompetanse».

Heldigvis er det ikke riktig. Heldigvis er ikke ESA et teknokrati som styrer norsk velferdspolitikk gjennom enkel konkurransetilpasning. For eksempel har kjernen i saken om like vilkår forsvinnende lite å gjøre med velferdspolitikk: En privat containerhavn betaler skatt av overskudd. Og det truer ikke velferden at kommunen som driver containerhavnen som attåtnæring, også må betale skatt av eventuelt overskudd der. Det må kommunen allerede gjøre hvis den driver havnen i interkommunalt samarbeid, men altså ikke hvis den driver alene uten å skille ut driften.

Selvsagt finnes det også vanskelige grensetilfeller. Dem må vi klarlegge, rettslig og økonomisk gjennom dialog. Og det gjør vi. ESA har sterk økonomikompetanse i sitt økonomteam; faglig sterke økonomer med solid erfaring fra offentlig forvaltning i Norge. Vi har dyktige jurister. Vi verdsetter den gode dialogen med norske myndigheter. Og vi tror faktisk på et samfunn styrt med rettsregler; et samfunn der lovgiver bestemmer hva som skal gjelde, og der uavhengige domstoler har siste ord. Det er mye bedre enn teknokrati. Til og med bedre enn teknokrati med god økonomikompetanse.

Gjermund Mathisen, direktør for konkurranse og statsstøtte, ESA


Klimakrise?

Politikere og miljøaktivister har fullstendig overtatt. Forskning/fakta får ikke plass i den offentlige dialogen. Hvis noe som helst skal kalles for krise, må det være nettopp det:

At forskere forlater den vitenskapelige linje og fremstår som politikere uten den nødvendige faglige begrunnelse, kun med kvasivitenskapelige betraktninger basert på feil bruk av matematiske modeller.

At politikere og miljøaktivister lytter til og utnytter denne kvasivitenskapen.

At stemmer som påpeker feil i den kvasivitenskap som fremmes, ikke slipper til i den offentlige dialogen!

Forskerne i det politiske FN-panelet IPCC er blitt politikere. De har forlatt vitenskapen.

PS! Ekstreme variasjoner i været/klima kan være kritiske. De er uunngåelige og må møtes med tiltak som demper effekten.

Arthur Ellingsen, Frogner


Sensur

Facebook ble sett på som et gode da det ble brukt til å skape revolusjoner i Midtøsten. Når folkets medium, som jeg har begynt å kalle Facebook, brukes til å skape forandring her, kommer rop om sensur.

Birgit Amalie Nilssen kaller seg demokratiforkjemper og mener i sitt innlegg 11. juni at sosiale medier ødelegger demokratiet.

Sosiale medier gir hele folket mulighet til å ytre seg offentlig på en måte som aldri tidligere har vært mulig. Hvordan kan det ødelegge demokratiet? Det ødelegger snarere monopolet elitene har hatt på å bestemme hva den offentlige samtalen (ikke) skal dreie seg om.

Her er tre eksempler på hatet/dumskapen som strømmer ut fra politikere og medier i Norge:

1. Ine Eriksen Søreide sa at hun er stolt av Norges innsats i Libya.

2. Jens Stoltenberg sa at han vil bombe Libya igjen.

3. «Vladimir Putin, denne vulgære lille tsaren, bossen i en gangsterstat ... Assad, den sjofleste, mørkeste og feigeste sjelen i vår tid. Menn som ham tilhører ikke lenger menneskeheten.» Dette er fra en kronikk i Aftenposten i 2016. Hva har mediene og politikerne lov til å forvente av andre når de oppfører seg sånn?

Lars Birkelund, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Vindkraft
  3. Krim
  4. Bistandspolitikk
  5. Kirkens Nødhjelp
  6. Russland
  7. Ukraina

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober