Debatt

Kort sagt, torsdag 1. august

  • Debattredaksjonen

Legalisering av cannabis. Praktisering av religion. Elektrosjokk og effekter på hjernen. Likekjønnet vigsel. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ukloke signaler om cannabissalg

Leder for Foreningen Tryggere Ruspolitikk Ina Roll Spinnangr og daglig leder i Normal Norge Ester Nafstad gikk ut sammen med pårørende i Aftenposten 19. juli og skrev at foreldre bør ønske seg regulert cannabissalg.

Dette er ukloke signaler, og dette innlegget kan ikke stå uimotsagt. Vi trenger foreldre og brukerorganisasjoner som tilbyr rusfrie alternativer og som er edruelige i å omtale et rusmiddel som en løsning for samfunnet.

De svarer på et innlegg som tidligere tolldirektør Bjørn Røse skrev i Aftenposten 9. juli at kontrollert salg av cannabis er en dårlig og farlig idé.

Dette er vi enige i, og erfaringer fra USA viser allerede dette. Bruken av cannabis har økt med 30 prosent i Canada. Antallet cannabisrelaterte trafikkdødsfall blant unge i Colorado er doblet når man sammenligner femårsperioden etter legaliseringen. Dette er signaler man bør ta på alvor. Ønsker vi slike tilstander i Norge?

Unge mennesker trenger ikke voksne som henger seg på trenden til noen brukerorganisasjoner som ønsker å legalisere rusmidler. Dette har ikke lykkes i USA og vil heller ikke lykkes i Norge.

Marte Yri Evensen, daglig leder, Stiftelsen KRAFT


Ingen skal hetses for det de tror på

Alle skal få praktisere sin religion, også i offentligheten. Det var nettopp derfor Human-Etisk Forbund var skeptiske til forbudet mot misjonering på Arendalsuka. Å stå frem med sin tro eller tvil har vært vanskelig for alle andre enn kristne i lang tid, men det er først nå at KrF er opptatt av at det. Det kan nesten virke som om de ikke så dette som noe problem, før det gikk ut over dem selv.

Ifølge HL-senterets rapport er det blitt mindre negativitet rettet mot muslimer og jøder i Norge. Å da fremstille situasjonen som «på vei til å bli et systematisk problem», er feil. Misforstå meg rett, det er ikke akseptabelt at noen blir hetset for hva de tror på. Men Kjell Ingolf Ropstads (KrF) følelse av at det er blitt vanskeligere å tro i Norge, kommer nok av at kristne nå er en minoritet, ikke av at det er blitt verre for andre religiøse.

Overskriften i mitt forrige innlegg var ikke min egen, den laget Aftenposten. For man blir møtt med motstand når man står frem med et standpunkt, og noen grupper møter dessverre mye mer enn andre. Det er fint å se at KrF har fått øynene opp for problemene ved å være en religiøs minoritet, det er bare synd at de måtte bli en selv først.

Øistein Sommerfeldt Lysne, leder, Humanistisk Ungdom


Ein faktaresistent psykiater

Når ein les innlegget frå Ulrik Malt 25. juli, kan ein få inntrykk av at det er fagleg semje om korleis elektrosjokk verkar på hjernen. Me har gjeve fleire referansar i denne debatten til artiklar om skadeverknader, som ingen har kommentert til no. Malt hevdar me kjem med ein «grovt uriktig påstand» når me samanliknar elektrosjokk med lobotomi.

Her kan me nemna to fagpersonar som gjer nettopp ei slik samanlikning:

Nevrolog John Friedberg i artikkelen «Shock Treatment, Brain Damage, and Memory Loss: A Neurological Perspective» i tidsskriftet American Journal of Psychiatry, frå september 1977, og psykiater Peter R. Breggin i artikkelen «Electroshock: scientific, ethical, and political issues» i tidsskriftet International Journal of Risk & Safety in Medicine i 1998.

Den skamlause kvitvaskinga av elektrosjokk som Malt har drive med i mange år, er eit slag i andletet på dei mange som har fått hugset sitt permanent øydelagt av denne kvakksalvarmetoden. Både desse ofra og kritikarane av behandlinga vert møtte med tagnad eller fornekting og arroganse.

Arve Kirkevik, styreleiar i Informasjonssenteret Hieronimus

Joar Tranøy, psykolog og kriminolog


Vedtaket om likekjønnet vigsel står støtt

Gard Sandaker-Nielsen kommer i sitt innlegg 24.8 i skade for å skape et inntrykk av at vedtaket om likekjønnet vigsel i Den norske kirke er truet. Jeg kan forstå at han som leder for Åpen folkekirke trenger en sak å mobilisere velgere på. At det skulle foreligge en reell risiko for reversering av vedtaket, er det imidlertid lite realisme i.

Selv om Åpen folkekirkes suksess ved kirkevalget i 2015 var viktig for kursendringen i dette spørsmålet, var Kirkemøtets vedtak resultat av et bredt kompromiss. Her gikk et samlet bispekollegium og kirkemøterepresentanter med ulikt syn på saken sammen om at det i Den norske skal være to likestilte syn og to likestilte praksiser. Vedtaket ble gjort med tre fjerdedels flertall. Dette er en løsning som har vært vellykket og bidratt til å skape ro om saken. Å skape usikkerhet om bærekraften i Kirkemøtets vedtak, mener jeg er svært uheldig. Og skulle vedtaket bli utfordret, er det flere enn Åpen folkekirke som vil forsvare det.

Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet og førstekandidat på nominasjonskomiteens liste i Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Cannabis
  3. Hasj
  4. Legalisering

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  4. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli