Debatt

Rapport fra et stillestående museum | Arnfinn Moland og Ivar Kraglund

  • Arnfinn Moland
    Tidligere leder av Norges Hjemmefrontmuseum
  • Ivar Kraglund
    Tidligere fungerende leder av Norges Hjemmefrontmuseum

Norges Hjemmefrontmuseum holder til i Det dobbelte batteri og bindingsverkshuset fra siste halvdel av 1600-tallet. Foto: Morten Uglum

I perioder har Hjemmefrontmuseet vært det mest omtalte i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har i anledning Norges Hjemmefrontmuseums 50-årige virke bestemt seg for å se nærmere på museet. For å få blikk utenfra, har de intervjuet to notoriske motstandere av institusjonen.

Det er mange grunner til å se nærmere på en 50-års jubilant i norsk museumsverden.

Arnfinn Moland er tidligere leder av Norges Hjemmefrontmuseum. Foto: Privat

Nærmere fire millioner har besøkt utstillingene, av disse noen hundre tusen skoleelever, kong Olav og kong Harald (sistnevnte åpnet museet i 1970 og er æresmedlem i Venneforeningen), flere statsministere, alle forsvarsministere i perioden, statsbesøk som involverer Forsvarsdepartementet, også Utenriksdepartementet i noen grad, hundrevis av norske og internasjonale forskere, forfattere, filmmakere og journalister osv.

Lovord i alle år

Utstillingen har mottatt lovord i alle år. Den er arkitekt Otto Torgersens verk, med god hjelp av tegne- og formgivergeniet Andreas Hauge. Det er den utstrakte bruk av utskjæringer i jern og stål som gir den et særpreg, ikke «bomullsdotter» og noe «litt Ivo Caprino-aktig».

Noen millioner er investert de siste par tiår i oppgradering. Tekstene kan fylle en bok, få adjektiver, nøktern stil, historiefaglig korrekt, ingen «helter» er nevnt eller glemt, navn finnes kun der det ville være kunstig uten.

Ivar Kraglund er tidligere fungerende leder av Norges Hjemmefrontmuseum. Foto: Dan P. Neegaard

De siste 25 år har Hjemmefrontmuseet også vært sentral i den pågående debatten om norsk okkupasjonshistorie. I perioder har museet vært det mest omtalte i Norge i ulike medier. De som leser forord og «takk til» i de 40–50 viktigste bøkene utgitt i denne perioden, vil forstå mer av museets betydning enn Aftenposten klarte å formidle.

Ingen avslag om innsyn

Det er fire grunner til dette. For det første har forskere og forfattere i sitt arkivarbeid ved museet fått all den hjelp som har vært mulig å yte. Ingen har fått avslag om innsyn. Arkivene har alltid vært åpne, både de delene som er deponert på vegne av Riksarkivet, og Hjemmefrontmuseets eget omfattende privatarkiv, inklusive over 2000 intervjuer med motstandsmenn og -kvinner.

For det andre har det siden 1995 alltid vært tre faghistorikere ansatt ved museet. Disse har, i den grad dette har vært et ønske fra fagfolk som arbeider med et prosjekt, kunnet bidra med egen kunnskap til prosjektet.

For det tredje har de i lesesalen hatt anledning til å treffe og samtale med veteraner.

For det fjerde har museet gjennom en 25 års periode bidratt med mellom 15 og 20 millioner i støtte til ulike forskningsprosjekter, ofte med et stort og solid faghistorisk verk som resultat.

Støtte til alle forskningsfelt

Støtte er gitt til bøker innenfor alle forskningsfelt – NS, SS-frivillige, russiske krigsfanger, støtte til ordning av Todt-arkivet i Riksarkivet, holocaust i Norge, kvinner i krig, kommunistenes motstand. Finansiell støtte er også gitt til formidlingsprosjekter, bl.a. to filmer om nettopp sistnevnte.

Et museum skal delta i samfunnsdebatten der det er naturlig. Da får man også sine uvenner. Det er til å leve med. Aftenpostens oppslag er mindre forståelig.

  1. Les også

    Museumssjefen: Hjemmefrontmuseet må moderniseres, hvis ikke blir det irrelevant

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Museum
  2. Andre verdenskrig
  3. Utstillinger
  4. Aftenposten
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Slik vil de modernisere Hjemmefrontmuseet

  2. KULTUR

    VG, Aftenposten, NTB og Nasjonalbiblioteket skal digitalisere Norges største fotosamling

  3. DEBATT

    Michelet svarer forfatterne av «motboken»: – Vi kunne vært allierte

  4. KULTUR

    Får kritikk: Munch-direktørens Tangen-invitasjon ble ikke journalført

  5. NORGE

    Interne dokumenter: Direktorat betalte PwC for å sladde dokumenter om offentlig milliardprosjekt

  6. DEBATT

    Hvorfor feires ikke Hamsun mer i Norge? Svaret er Hamsuns politiske rolle og standpunkt.