Debatt

Mødre bør ha mulighet for lengre permisjon | Aasen, Swang, Schjelderup-Eriksen og Aarø

  • Ina Landau Aasen
    Seksjonsleder, Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Kvinneklinikken
  • Ann Karin Swang
    Leder, Landsgruppen av helsesykepleiere NSF
  • Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen
    Leder, Jordmorforbundet NSF
  • Kari Aarø
    Leder, Den norske jordmorforening

Barn som har fått morsmelk, har generelt bedre immunforsvar og dermed færre infeksjoner, skriver innleggsforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Anna Nass / Shutterstock / NTB scanpix

Det vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten publiserte 7. januar et innlegg av Gro Nylander om EØS-barseldirektivet og fordeling av foreldrepermisjon etter fødsel, der det argumenteres for noe større rettigheter for kvinnen, ganske enkelt fordi det er hun som er gravid, føder og ammer.

En undersøkelse av Arbeids- og velferdsdirektoratet fant at også hos likekjønnede par var det den fødende kvinnen som oftest benyttet hele fellesperioden av permisjonen (Aftenposten 20. november, 2018).

Krevende å amme og jobbe

Et viktig mål for regjeringen i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21), basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet, er at så sant det er mulig bør norske spedbarn få morsmelk hele første leveår, altså også etter at de har begynt med annen mat.

Med en slik målsetting følger det en forpliktelse til å legge til rette for at kvinner kan få det til uten å slite seg ut.

Vi som arbeider med mødre og spedbarn, erfarer at mange slutter å amme når de begynner å jobbe igjen fordi det blir for krevende å kombinere.

Særlig gjelder det mødre uten fleksibel jobb og med lang reisevei.

Basert på forskning

Selv om det går bra å vokse opp uten morsmelk i et land som Norge, baserer helsemyndighetenes anbefalinger seg på forskning som viser følgende:

• Barn som har fått morsmelk, har generelt bedre immunforsvar og dermed færre infeksjoner. Amming har også langtidseffekter og reduserer trolig risikoen for overvekt og type 2 diabetes.

• Kvinner som har ammet, har redusert risiko for å få noen kreftformer og type 2 diabetes. Effekten øker med økende ammelengde. Permisjonsfordelingen som legger til rette for en lang ammeperiode, kan derfor være av betydning for mors helse.

• Morsmelkernæring er bærekraftig og gunstig for klima og miljø. Fremstilling av erstatning krever økt storfe- og melkeproduksjon, industriell bearbeiding, emballasje, transport og tilberedning. En internasjonal forskergruppe har funnet at morsmelk gir 40–53 prosent lavere karbonfotavtrykk enn morsmelkerstatning.

• Amming er samfunnsøkonomisk gunstig, spesielt gjennom redusert sykelighet og foreldrefravær.

Å sikre mor mulighet for minimum åtte måneders sammenhengende permisjon etter fødselen vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket.

  1. Les også

    Gro Nylander: Norge feiltolker også EØS-reglene om barselpermisjon

  2. Les også

    Jorunn Hallaråker Heggelund: Norge oppfyller EØS-kravene om barselpermisjon

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Amming
  3. Helsedirektoratet
  4. Fødsel

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Koronasyk mor og frisk nyfødt skal ikke skilles

  2. FORELDRELIV
    Publisert:

    Matallergier kan være på vei oppover fordi babyer fullammes for lenge

  3. NORGE
    Publisert:

    Har spedbarn større risiko enn eldre barn for å bli alvorlig syke? Ja, mener to professorer. Usikkert, mener Folkehelseinstituttet.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Pappaperm er viktig, men biologien tilsier at mor har en spesiell rolle i starten av barnets liv

  5. DEBATT
    Publisert:

    Norge feiltolker også EØS-reglene om barselpermisjon

  6. VERDEN
    Publisert:

    Hvor er de premature babyene, spurte doktoren. Land i hele verden opplever kraftig nedgang i for tidlig fødte.