Mødre bør ha mulighet for lengre permisjon | Aasen, Swang, Schjelderup-Eriksen og Aarø
Det vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket.
Aftenposten publiserte 7. januar et innlegg av Gro Nylander om EØS-barseldirektivet og fordeling av foreldrepermisjon etter fødsel, der det argumenteres for noe større rettigheter for kvinnen, ganske enkelt fordi det er hun som er gravid, føder og ammer.
En undersøkelse av Arbeids- og velferdsdirektoratet fant at også hos likekjønnede par var det den fødende kvinnen som oftest benyttet hele fellesperioden av permisjonen (Aftenposten 20. november, 2018).
Krevende å amme og jobbe
Et viktig mål for regjeringen i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21), basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet, er at så sant det er mulig bør norske spedbarn få morsmelk hele første leveår, altså også etter at de har begynt med annen mat.
Med en slik målsetting følger det en forpliktelse til å legge til rette for at kvinner kan få det til uten å slite seg ut.
Vi som arbeider med mødre og spedbarn, erfarer at mange slutter å amme når de begynner å jobbe igjen fordi det blir for krevende å kombinere.
Særlig gjelder det mødre uten fleksibel jobb og med lang reisevei.
Basert på forskning
Selv om det går bra å vokse opp uten morsmelk i et land som Norge, baserer helsemyndighetenes anbefalinger seg på forskning som viser følgende:
• Barn som har fått morsmelk, har generelt bedre immunforsvar og dermed færre infeksjoner. Amming har også langtidseffekter og reduserer trolig risikoen for overvekt og type 2 diabetes.
• Kvinner som har ammet, har redusert risiko for å få noen kreftformer og type 2 diabetes. Effekten øker med økende ammelengde. Permisjonsfordelingen som legger til rette for en lang ammeperiode, kan derfor være av betydning for mors helse.
• Morsmelkernæring er bærekraftig og gunstig for klima og miljø. Fremstilling av erstatning krever økt storfe- og melkeproduksjon, industriell bearbeiding, emballasje, transport og tilberedning. En internasjonal forskergruppe har funnet at morsmelk gir 40–53 prosent lavere karbonfotavtrykk enn morsmelkerstatning.
• Amming er samfunnsøkonomisk gunstig, spesielt gjennom redusert sykelighet og foreldrefravær.
Å sikre mor mulighet for minimum åtte måneders sammenhengende permisjon etter fødselen vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket.
