Hvem betaler for miljøpolitikken? | Guri Idsø Viken
Både fotball og miljøvern er for viktig til å drukne i symbolpolitikk.
De siste årene har Oslos byråd vært opptatt av at det er for dyrt for barn å spille fotball, og at det skaper sosiale forskjeller.
Også Norges fotballklubber jobber for å få ned forskjellene i idretten. Siden idrettsklubbene har en selvstendig økonomi, hvor aktiviteter skal finansieres og treningsavgiften henger sammen med hvor dyrt det er å gjennomføre treninger, med alt hva det innebærer av baneleie, vedlikehold, drakter og slikt som koster flesk, har mange av klubbene forsøkt å kutte kostnader, gjennomført flere dugnader og kuttet i vedlikehold.
Det skal godt gjøres å henge med som travle fotballforeldre i et lite lokalt idrettsstyre.
Vil fase ut gummigranulat
Så kommer miljøvalget 2019. Miljøpartiet De Grønne gjør et brakvalg og blir værende i byrådet. Med seg har de 12 krav til hva byrådet skal gjøre med Oslo. Ett av dem er å fase ut all bruk av gummigranulat, altså disse oppmalte bildekkene som ligger nede i norske kunstgressbaner, og som vi fotballforeldre har sett mer enn nok av i hjem, biler og vaskemaskiner.
Fotballklubbene må altså bygge nye fotballbaner. Det kommer til å koste penger. Pr. 2017 er det 1603 kunstgressbaner fordelt på 1844 fotballklubber og 27.433 barne- og ungdomslag i Norge. Bare Vålerenga alene har oppimot 3000 barn som spiller fotball hver uke.
Og så rykker vi altså tilbake til start. Noen må betale. Ennå har vi ikke sett disse miljøkravene åpne noen pengesekk, men den bør være rimelig stor for at det skal monne. Ellers har ikke klubbene noe annet valg enn å øke treningsavgiften.
Gamle fakta
Det vi derimot har sett, er at det pågår større diskusjoner om hvorvidt gummigranulat faktisk er så miljøskadelig som vi skal ha det til. Nye kunstgressbaner bruker langt mindre gummigranulater per kvadratkilometer enn tidligere. Ifølge Norges Fotballforbunds anleggssjef Ole Myhrvold viser svenske forsøk at det nå er lite mikroplast som når ut i grunnvannet. De fleste forskningsresultater bygger på gamle fakta.
EU er i gang med en større utredning i retning et mulig forbud, men den vil ikke være klar i begynnelsen av 2020. Utredningene har så langt konkludert med at granulatene ikke er helseskadelige, slik også mange fortsatt hevder.
Fotball er inkludering, helsefremming og sosial kontakt. Det er denne verdien som trues om idrettslagene skal bruke pengene sine på å bygge nye i fotballbaner eller i verste fall legge ned tilbud. Vi kan ikke bestemme oss for å gjøre en enorm inngripen i fotballklubbers økonomi bare fordi vi har sett oss rundt og syns det var litt for mye oppmalte bildekk i skittentøykurven og i området rundt fotballbanen.
Valget har gitt Oslo et nytt skille: – En klassekonflikt kommer til syne
Hvor effektivt er det?
Jeg heier på et rødgrønt byråd og deres offensive politikk for både å minke sosiale forskjeller og gjøre en ordentlig innsats for miljøet. Jeg er heller ingen biolog og skal ikke konkludere før EU. Det kan faktisk godt hende at det gagner miljøet å forby kunstgress. Jeg har bare ikke sett noen tall for hvor mye mikroplast et forbud mot kunstgressbaner faktisk vil spare naturen for. Og det skulle vi jo gjerne hatt før tiltak utformet til å vinne miljøstemmer, gjennomføres i seiersrus.
Å forby mikroplast i klær ville hatt langt større virkning, men det er kanskje vanskeligere å gå opp mot klesbransjen enn de små fotballklubbene?
Et forbud vil gå ut over dem det svir mest for: De små fotballklubbene og de fotballspillende barna. Vi skal gjøre rimelig mye dugnad før det overhodet er mulig for dem å snakke om å spille på kork. De dugnadstimene bør ikke være forgjeves. Både fotball og miljøvern er for viktig til å drukne i symbolpolitikk.
- Les også:
