Debatt

Tilsnikelser og kvasivitenskap om innvandring | Øystein Steiro Sr.

Er Norge en uforskammet og lite gjestfri vert for innvandrerne?

Gorm Kallestad/NTB scanpix

  • Øystein Steiro Sr.

I Aftenposten 25. februar påstår sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen at «Norge er en uforskammet og lite gjestfri vert» for innvandrerne. Hvor ble det av gjestfriheten, spør han sammen med en forskergruppe av filosofer, antropologer og teologer ved Universitetet i Oslo.

Han mener at vi har en plikt til ikke bare å ta imot, men også å tilpasses oss innvandrernes kultur og verdier. For å underbygge påstanden viser Hylland Eriksen til den franske sosiologen Marcel Mauss og blottlegger med dette at han i beste fall har misforstått hovedpoenget i Mauss’ teori om gavens tosidighet.

Gaven fordrer en gjenytelse

Det sentrale hos Mauss er først og fremst at en gave (les: oppholdstillatelse, asyl, NAV) fordrer en gjenytelse fra mottager (les: arbeidsplikt, betale skatt og tilpasse seg lokal kultur) for at den sosiale balansen i forholdet mellom giver (vertsland) og mottager (innvandrerbefolkning) skal opprettholdes og legge grunnlag for gjensidig respekt og tillit. Gaven fordrer en gjenytelse for å skape balanse og unngå konflikt.

Som Marcel Mauss viser Hylland Eriksen til Håvamål og gammel visdom, men igjen selektivt og useriøst til inntekt for hans argument om at vi har en plikt til å vise gjestfrihet. Snorre omtaler riktig nok vertens gjestfrihet, men gir først og først og fremst råd om hvordan en gjest bør oppføre seg i vertens hus.

Blant annet i strofe 35: ‘Gange skal du / gjest ei vere / alltid på einom stad / Ljuv vert leid / som lenge sit / kyrr på annans krakk.’

Og skal vi føre analogien til innvandringsdebatten videre, er det mer nærliggende å vise til asylinstituttets forutsetning om at asylanten skal reise tilbake til hjemlandet og repatrieres så snart forholdene der gjør det mulig og ikke bli «sittende for lenge på annans krakk».

Bygge opp eget hjemland

Dette både for ikke å ligge vertslandet unødig til byrde, men ikke minst for å ta ansvar og bidra til å bygge opp eget hjemland igjen i stedet for å bidra til å utarme det ytterligere ved at det tappes for arbeidskraft og menneskelige ressurser.

Skal vi bygge respekt og tillit og unngå konflikt, så vis gjerne til urgammel visdom fra Håvamål og andre kilder, og trekk gjerne på erkjennelser fra klassisk etnologi, men vri det ikke til det ugjenkjennelige for å skape en tilsynelatende allmenngyldig, men falsk begrunnelse for noe som åpenbart er ren politisk agitasjon som har svært lite med samfunnsvitenskap å gjøre.

Les mer om

  1. Integrering

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Korleis må det ha vore for deg, mor?

  2. DEBATT

    Hvilke krefter får ungdom i Norge til å velge enten bunad eller nikab?

  3. DEBATT

    Hvem har ansvaret for hverdagsintegrering?

  4. DEBATT

    Det koster å viske ut store forskjeller på én generasjon. Abid Raja var ikke alene om å gråte i går.

  5. DEBATT

    Det skremmer meg å lese om stillheten rundt Mohammeds død

  6. DEBATT

    Som nyutdannet lærer på østkanten tenkte jeg: «Jeg orker ikke mer.» Så ble jeg kjent med elevene.