Hvorfor feires ikke Hamsun mer i Norge? Svaret er Hamsuns politiske rolle og standpunkt. | Alvhild Dvergsdal
Et svar til Frode Saugestad.
I en kronikk i Aftenposten 28. mai stiller Frode Saugestad spørsmålet «Hvorfor feirer vi ikke Hamsun?».
Vi er enige i at større, offentlige arrangementer bekrefter at en kunstner oppfattes aktuell og levende i samfunnet. Å feire i betydningen «ensidig hylling» kan samtidig være overfladisk og til og med et tegn på en kunstner som ikke lenger engasjerer.
Her er noen svar og kommentarer til spørsmålene Saugestad tar opp.
Hvorfor feirer vi ikke Hamsun? | Frode Saugestad
Markeres flere steder
Hamsuns mottagelse av Nobelprisen i 1920 markeres flere steder i Norge i år.
På Hamsunsenteret har vi Nobel-år, og en rekke nylagede opplegg står nå klare for besøkende, blant annet et fantastisk Nobel-måltid. Under Hamsundagene i Hamarøy i august vil Nobel-jubileet kaste glans over festivalen. I Lom og ved Grimstad bys museer skal Hamsuns nobelpris markeres i år, og dikterstuen på Nørholm vil i sommer være åpen for besøkende.
Riksteaterets oppsetning av Sult har spilt seg gjennom hele Norge, en oppsetning som har fått mye oppmerksomhet. Festivalkunstneren ved Litteraturfestivalen i Lillehammer, Anne Kristine Thorsby, har en egen utstilling basert på Hamsun og Markens grøde.
For øvrig var Hamsun behørig offentlig markert som forfatter i 2009, da det var 150 år siden han ble født. En nydelig utgave av Hamsuns samlede verker ble da gitt ut av Gyldendal, med en varsom modernisering av språket som inviterer nye lesere til møter med hans litteratur.
Et relevant moment til Saugestads spørsmål er koronanedstengningene i mars og april i år, som førte til usikre tider for mange kulturinstitusjoner. Inntil ganske nylig var spørsmålet: Vil det bli en sommersesong? Vil det bli mulig å samle mennesker i større forsamlinger? Nordland Teater måtte dessverre gi opp sin oppsetning av Markens Grøde dette året. Andre steder arbeides det på spreng med å planlegge og markedsføre arrangementer for resten av 2020. Ikke all informasjon er klar.
Hamsuns politiske standpunkt
Spørsmålet Saugestad tar opp, gjelder i videre forstand: Hvorfor feires ikke Hamsun mer i Norge?
Svaret er Hamsuns politiske rolle og standpunkt på 1930- og 1940-tallet. Hans støtte til den tyske okkupasjonsmakten kaster skygger over hans ettermæle og over hans forfatterskap. Det er et faktum som ikke kan stikkes under stol.
I år er det 100 år siden Knut Hamsuns Markens Grøde kom ut. Det er det ingen grunn til å feire | Ståle Dingstad
Når vi leser hans skjønnlitterære bøker, så vet vi om dette, og det berører oss som lesere. Kunnskap om en forfatters liv og biografi influerer på leseropplevelsen og demper hurrarop.
Ikke desto mindre har Hamsuns litteratur tålt forfatterens meritter. Den har vist sin levedyktighet, oppleves aktuell og leses og diskuteres av stadig nye generasjoner og oversettes til nye språk. Nye studenter og forskere kaster seg over Hamsuns tekster og forfatterskap og presenterer nye perspektiver på måter som indikerer kvalitet og aktualitet. Hamsuns bøker markedsfører sånn sett seg selv.
En kontroversiell forfatter
Hamsun er en kontroversiell forfatter. Det er den kontroversielle Hamsun, Hamsun i alle avskygninger, som vi, det nasjonale Hamsunsenteret, ser oppgaven i å vise frem og formidle. Det inkluderer å sette ord på det provoserende, smertefulle og skuffende som hans ideologiske valg innebar, og det inkluderer å arbeide med hans litteratur og åpne for nye leseropplevelser.
