Ledelsen ved syv av åtte av landets universiteter avviser Regjeringens forslag om et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg. Som universitetslærere er vi bekymret fordi våre ledere ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede. De snakker om lik rett til utdanning, men tar ikke hensyn til hva en universitetsutdanning er.
Les universitetsledelsens begrunnelse her:
Rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo: Nei til nikabforbud: Toleranse må kjennetegne høyere utdanning
Akademias åpne diskusjon
Universitetet i Oslo skriver for eksempel i sitt høringssvar: «Kunnskap er avgjørende i kampen mot fordommer og for menneskerettigheter, og tilgang til utdanning er det mest sentrale virkemiddelet for å oppnå dette».
Ledelsen ved landets største universitet synes å ha glemt at kunnskap skapes i en akademisk kultur, og at universitetsutdanningen nettopp skal føre studentene inn i denne akademiske kunnskapskulturen – en kultur det har tatt hundrevis av år å utvikle.
I akademia er den åpne, herredømmefrie og kritiske diskusjonen det bærende prinsipp: Før et forskningsresultat kan publiseres, har det vært gjennom diskusjoner der forskerne vurderer hverandres arbeider. Mye foregår skriftlig, men den muntlige diskusjonen på konferanser, seminarer og ved gjesteforelesninger er en uunnværlig del av den akademiske arbeidsformen.
Ansiktsdekkende plagg hemmer kommunikasjonen
Det er denne akademiske kulturen studentene skal innføres i ved et universitet. Det skjer blant annet ved at studentene oppfordres til å komme på gjesteforelesninger og delta på forskerseminarer. I undervisningen er seminar og veiledning et pedagogisk speilbilde av den kollegiale diskusjonen som bidrar til å skape kunnskap.
Både i forskerfellesskapet og i undervisningssituasjoner vil ansiktsdekkende plagg hemme kommunikasjon ved å stenge ute signaler og tilbakemeldinger som formidles gjennom ansiktsmimikk.
Vi ser etter svar i salens ansikter
Det er også vanskelig å bygge den type relasjoner som er nødvendige for et trygt og tillitsfullt læringsmiljø når enkelte deltagere ikke lett kan identifiseres.
Endelig kan man frykte at den åpne og herredømmefrie dialogen vil lide under den maktulikhet som oppstår ved at noen skjuler seg bak et plagg, mens andre får sine ytringer knyttet til et identifiserbart ansikt.
Noen synes å mene at ansiktsdekkende plagg ikke ville gjøre skade på den rene forelesningen, der publikum bare lytter. Men som forelesere er vi avhengig av respons fra tilhørerne. Mens vi foreleser, tenker vi: Ble poenget forstått, eller skal jeg gjenta det fra en litt annen vinkel? – og ser etter svar i salens ansikter.
For en universitetsledelse må vernet om universitetskulturen være det overordnede hensyn.
Uthuling av universitetskulturen
Vi ser selvsagt viktigheten av å forsvare minoriteters rett til høyere utdanning, men adgang til å bære ansiktsdekkende plagg vil etter vår mening undergrave fullverdig deltagelse i universitetenes pedagogiske og akademiske fellesskap for de minoritetskvinnene dette gjelder.
Retten til en universitetsutdanning vil på ingen måte være tjent med en uthuling av den universitetskulturen studentene skal føres inn i.
Våre ledere synes også å ha glemt hensynet til dem som står i førstelinjen, lærerne. De fleste lærere vil forhåpentligvis slippe utfordringen som oppstår når det møter opp studenter med ansiktsdekkende plagg på deres kurs. Men nå har vi fått bekreftet en bekymring om at lærere ikke kan forvente støtte fra sine ledere om så skulle skje.
Universitetsledernes unnfallenhet er i seg selv en god grunn til å legge beslutningen på et høyere nivå gjennom et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i akademia.
Nils Aarsæther, professor, Universitetet i Tromsø (UiT)
Gunn Elisabeth Birkelund, professor, Universitetet i Oslo (UiO)
Rune Blomhoff, professor, UiO
Geir Parelius Brændvik, universitetslektor, UiO
Gunnar Fermann, førsteamanuensis, NTNU
Stig S. Frøland, professor, UiO
Ingeborg Glambek, professor, UiO
Jon Hellesnes, professor, UiT
Kari Hoel, professor, UiO
Sissel Redse Jørgensen, universitetslektor, UiO
Lise Kjølsrød, professor, UiO
Raino Malnes, professor, UiO
Arne Mastekaasa, professor, UiO
Janne Haaland Matlary, professor, UiO
Anna Midelfart, professor, NTNU
Torill Nyseth, professor, UiT
Arild Pedersen, professor, UiO
Inger Nygaard Preus, universitetslektor, UiO
Jens Saugstad, professor, UiO
Ola Didrik Saugstad, professor, UiO
Aina Schiøtz, professor, Universitetet i Bergen (UiB)
Reidun Sirevåg, professor, UiO
Jo Sivertsen, universitetslektor, UiO
Margery Vibe Skagen, førsteamanuensis, UiB
Gunnar Skirbekk, professor, UiB
Eivind Smith, professor, UiO
Øystein Sørensen, professor, UiO
Terje Tvedt, professor, UiB
Gjert Vestrheim, professor, UiB
Unni Wikan, professor, UiO
Nina Witoszek, research professor/forskningsleder, UiO
Truls Wyller, professor, NTNU
Aksel Øijord, universitetslektor, UiO
Øyvind Østerud, professor, UiO
Mer fra debatten om nikab i akademia og offentligheten:
- Regjeringen: Vil forby nikab i alle norske skoler
- Rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo: Nei til nikabforbud: Toleranse må kjennetegne høyere utdanning
- Universitetets ja til nikab er feigt
- Menneskerettsdomstolen signaliserer: Norge kan trolig vedta nikab-forbud
- Bruk av nikab må begrunnes godt
- Abid Raja langet ut mot nikab - ble kalt «skittent svin» og «forræder»