Debatt

Luca Dalen Espseth: Vi må få et helsevesen som hjelper transkjønnede fremfor å forgripe seg på oss

  • Luca Dalen Espseth
    transmann og rådgiver i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Jeg hadde vært en mye større økonomisk belastning for samfunnet om jeg ikke fikk hjelp. Ikke minst hadde jeg vært dypt ulykkelig, skriver Luca Dalen Espseth. NATHALIE WIIK LYSTAD

Hvorfor neglisjeres transpersoners helse og behandlingstilbud? Pride House tar debatten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I enhver kultur som har normer rundt kjønn, vil det finnes mennesker som brytermeddem. Deter normbryterne blant oss som bringer verden videre, ved å utfordre.

Uten kvinner som nektet å leve sittliv som matlagende fødemaskiner og menn som nektet å gifte seg med damer når de egentlig elsker menn, hadde vi ikke kommet noen vei medkjønnslikestillingenog rettighetenetil seksuelle minoriteter.

Likestilling, frihet til individet og retten til å definere sin egenidentiteter verdier vi heldigvis holder høyt. Hvorfor er da transpersoners helsetilbud fortsatt så neglisjert?

Jeg lider ikke av en tvangsforestilling

Trans betyrde av oss som opplever å være et annet kjønn enn det vi ble registrert som ved fødsel. En del av oss har behov for å justere enkelte deler av kroppenvåreller vi har behov for råd og veiledning i en verden som stort sett ikke ser oss ogsombehandler oss dårlig.

Målet med å gikjønnsbekreftende behandling er å gi oss god fysisk og psykisk helse, ikke å lage mennesker med kropper og uttrykk som passer perfekt inn i andres forståelse av hva en «mannekropp»ogen «kvinnekropp» er.

For de som trenger å justere kroppen sin er behovetytterstreelt,og det har enorme sosialeoghelsemessigekonsekvenser når vi ikke får hjelp.

Jeg har fått betydelig bedre helseetter at jeg begynte medtestosteron, både psykisk og fysisk.

Ognei, jeg lider ikke av en eller annen vrangforestilling, jeg bare våkner om morgenen og tenker at jeg er en mann. Dette er en idéom meg selvsomjeg deler med nesten 3,5milliarder andre mennesker.

Jeg har fått betydelig bedre helseetter at jeg begynte medtestosteron, både psykisk og fysisk.

Jeg hadde vært en mye større økonomisk belastning for samfunnet om jeg ikke fikk hjelp.Ikke minst hadde jeg vært dypt ulykkelig.

De som blir avvist, får ingen hjelp

I dagfinnes det enspesialavdeling påRikshospitaletsomhar som oppgave å hjelpetranspersonerog tilby god behandling.

Klinikken har gjennom 60 år vært med på å legitimere en praksis som sier at vi må være kastrert for å kunne endre juridiskkjønn.

I rapporten «Rett til rett kjønn — helse til alle kjønn»fra Helsedirektoratet fra april 2015 kommer det frem en rekke kritikkverdige forhold:

Folk har opplevdnedverdigendeutspørringer om seksuell adferd og tenning,ogfolk har gått ditjevnlig i over fem å uten å få noen hjelp eller informasjon om hva som skjer.

Folk har følt seg presset til å gjennomføre behandling de ikke trenger eller ønsker.

Det er livene våre det gjelder, og noenandre sitter med all makten.

Ungdommer får ikke hjelp til å utsette en traumatiserende pubertet.

De som bliravvist, får ingen hjelp.

Det er livene våre det gjelder, og noenandre sitter med all makten.

Det er en «one-sizefitsall»-modell

Kravene for å få hjelp på Rikshospitalet matcher ikke folksegen forståelse av hva som vil gjøre livet bedre.

Betingelsene er at man har en klar identitet som enten mann eller kvinne,at man oppfører seg stereotypt som det kjønnet man er, atman har opplevdseg selv slikstore deler av livet,og at man ønsker hormonbehandling, operasjoner og kastraksjon.

Det er en «one-sizefitsall»-modell, som innebærer atmenneskersom ikketrenger det som tilbys, eller som ikke utøver sitt kjønn stereotypt, ikke får noen hjelp i det hele tatt.

Kartet stemmer ikke overens med terrenget, og de fleste transpersoner enderdermedopp uten behandlingstilbud.

Esben Esther Pirelli Benestad har skrevet flere kritiske artikler om behandlingstilbudet ved Rikshospitalet, senest denne: «Behandling av transpersoner i Norge: Eneveldig og gammeldags».

Kan få fatale konsekvenser

I dette systemet tilpasser vi oss, lyver og gjør ting som ikke er rett for oss selv, bare fordi vi er redde for ikkeåfåhjelpen vi har behov for.

Hvor ble det av brukermedvirkningen som norsk helsevesen er så glad i?

Hvor ble det av retten til fornyet vurdering, som finnes overalt ellers i helsevesenet?

Hvor ble det av medisinskpraksis basert på forskning og medmenneskelighet?

Helsepersonell har en plikt til å hjelpe. Det å ikke gjøre noe er også en handling, en handling som for mange får fatale konsekvenser.

Mye bedre i Sverige

I forrige uke var jeg på studiebesøk på Karolinska sykehus i Stockholm.

Her har de en helt annen tilnærming tiltranspersoner, basert påforskningog lang klinisk erfaring på feltet. Her erbehandlingsforløpeten dialog mellom behandler og pasient.

Detåpnes for at mennesker har forskjellige behov ogulikeidentiteter. Folk får hjelp mye raskere enn i Norge, og de har et bredere tilbud.

ISverige kan man for eksempel få feminiserende ansiktskirurgi og reduksjon av adamseplet, noe som hjelper svært mange kvinnersom hver dag opplever at omverdenenikke respekterer den de er.

Hva er det politikerne venter på?

I vår kom det en rapport fraHelsedirektoratet som påpeker mange av de tingene jeg har nevnt.Men hvor bli det av forandringen?

Ekspertene er enigeom athelsetilbudet er for dårlig.Nå må politikerne på banen.

Behandlingstilbudet for transpersoner i Norge har i en årrekke vært utsatt for sterk kritikk, både fra brukerorganisasjoner, internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale forskningsmiljøer.

Vimå fået samfunn som respekterer og anerkjenner kjønnsminoriteter, et helsevesen som hjelper oss fremfor å forgripe seg på oss og et juridisk lovverk som anerkjenner vår identitet og beskytter oss mot overgrep, voldog diskriminering.Vi må få det nå.

Dette mørke kapittelet i norskmedisinskog juridisk historie må lukkes.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Jeg er hverken kjønnslig død, ødelagt eller intetkjønn. Jeg er trans.

  2. Les også

    Det store ham-skiftet

Les mer om

  1. Debatt
  2. Helse
  3. Transseksuell

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Likestillings- og diskrimineringsombudet mener tilbudet til transpersoner må styrkes

  2. DEBATT

    Unge som strever med kjønnsidentiteten sin, må få rask nok og god nok hjelp

  3. DEBATT

    Transpersoner pushes ut av helsevesenet

  4. KRONIKK

    Transpersoner ble utpekt som uverdige foreldre og måtte steriliseres. Norge må ta ansvar.

  5. SID

    Tenk å sitte med et pass som sier at du er en annen en du føler deg som | Christer André Gudmundsdottir

  6. DEBATT

    Det kan skade å kalle transbarn syke