Debatt

Kort sagt, torsdag 25. mars

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Sykling. VM i Qatar. Debatt på Facebook. Scandinavian Star. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Direktøren er ute og sykler

Avdelingsdirektør for Gange, sykkel og kollektiv i Bymiljøetaten, Heidi Tomten, skryter i Aftenposten 17. mars av Oslos sykkelplaner. Hun skriver: «Alle skal kunne sykle trygt i Oslo, uavhengig av ferdigheter og alder».

At Miljøpartiet De Grønne opererer med fantasier om et sykkelparadis i Oslo får så være, men byråkrater bør holde seg til fakta: Ingen transportformer gir så mange skader som sykling.

Legevaktstudien fra 2014 viste 2184 skader. Man regnet med at ca. 20 prosent av skadene ble registrert, med andre ord over 10.000 skader i Oslo. Nå er det farligere. Flere sykler og farten øker.

Direktør for gange bør gå. Fysisk, da er hun fotgjenger. Vi fotgjengere er langt den største gruppen i Oslo. Hvis Tomten ikke oppdager at gruppen har fått det langt verre, burde hun kanskje vurdere å droppe gange i sin tittel.

Tilbake i 2014 refererte Aftenposten til København som ga 18.000 bøter til syklister. I Oslo var det under 100. Oslo mangler totalt oppfølging som fremmer trafikksikkerhet. Syklistene hersker uhindret, og det skal bli verre.

Ett eksempel: Ruter og Plan- og bygningsetaten vil bygge om Skovveien til en vei med fire filer, altså to nye sykkelfiler mot to filer i dag. Vurderer man ikke skadeøkning fordi man får flere sykkelstier?

De som tror rød asfalt løser alt, burde snakke med traumeavdelingen på Oslo universitetssykehus og Oslo legevakt.

Pål Klouman, Oslo


Burde OL i Berlin 1936 vært boikottet?

Kjell Terje Ringdal argumenterer i en kronikk i Aftenposten fredag 19. mars for at det har liten hensikt å boikotte fotball-VM i Qatar. For «boikotterne» vil det primært være «en personlig kamp og ønske om renhet», som Ringdal skriver.

Jeg har et retorisk spørsmål til Ringdal, som er førstelektor i retorikk: Burde Norge ha boikottet OL i Tyskland i 1936? Sannsynligvis ville dette ha endret lite og ingenting. Hitler-Tyskland ville uansett hatt den samme grusomme agendaen i årene som lå foran.

Qatar kan ikke sammenlignes med Hitler-Tyskland, men prinsippet er kanskje litt av det samme? Av og til må man stå opp for noe. Kall det gjerne behov for «renhet» eller hva man vil.

Om Qatar ikke endrer veldig mye på gjestearbeidernes horrible forhold og andre menneskerettighetsbrudd, kan en boikott kanskje skape en refleksjon hos de internasjonale idrettsorganisasjonene?

Hvis det er vanskelig å få demokratiske land til å arrangere OL og VM, slik at man ender opp med land som Russland, Qatar og Kina, bør man kanskje spørre seg om hvorfor det er slik.

Gunnulv Hellesylt, Oslo


Vi har allerede en antiviral covid-19-behandling som fungerer

Overlege Børre Fevang og kolleger skriver i Aftenposten 16. mars at en rekke antivirale medikamenter har vært forsøkt i behandlingen av covid-19 uten at man foreløpig har lykkes. De nevner i den forbindelse malariamedisinen klorokin.

Jeg regner med at artikkelforfatterne sikter til de to store multisenter studiene «Solidarity» og «Recovery». Begge studiene viste at behandling av sykehusinnlagte covid-19-pasienter med klorokin-derivatet hydroksyklorokin var uten klinisk nytteverdi.

Det er ingen overraskelse at dette antivirale middelet ikke fungerer i en sen fase av sykdomsforløpet. Gis det derimot tidlig, altså før virusreplikasjonen inne i de virusinfiserte cellene har kommet ut av kontroll, har det vist seg å være en svært effektiv behandling, spesielt sammen med sink. Hydroksyklorokin transporterer sink inn i de virusinfiserte cellene. Der blokkerer sink dannelsen av nye virus.

Cathrine Christiansen, pensjonert biokjemiker


Alle kan debattere på Høyres Facebook

«Velgere som er interesserte i å stemme Høyre, har krav på å få vite de kritiske innvendingene mot partiets politikk», skriver Rødt-politiker Mímir Kristjánsson i et innlegg i Aftenposten. Det er jeg enig med ham i. Slik er det også i dag.

Mulighetene for å komme med kritiske innvendinger er i dag mange. Høyre tilstreber å svare så mye som mulig, enten det er på sosiale medier eller i pressen.

Høyres kommentarfelt på Facebook er åpent for alle, 24 timer i døgnet. Det gir en kort vei fra folk til politikken. Det gir også noen utfordringer for oss som modererer siden. Derfor har vi laget strenge retningslinjer for Høyres kommentarfelt. Vi vil ha strenge retningslinjer for å gjøre det mer lystbetont og trygt å engasjere seg der.

Blir du blokkert fra siden vår, er det fordi du har brutt våre retningslinjer. Det handler ikke om å stenge ute enkeltstemmer. I Høyre har vi takhøyde for kritisk debatt, men den må være saklig.

Vi fjerner innlegg som er hetsende, krenkende eller inneholder grove ukvemsord, utlevering av enkeltpersoner, spam (ensartet innhold og/eller høy frekvens fra samme bruker) og identiske kommentarer. Kommentarer som er ikke-relevante til delingstråden, vil også bli slettet.

Jeg tror de fleste ønsker at vi skal ha tydelige retningslinjer i kommentarfeltet. Blir noen blokkert, og det viser seg å være feil, er det ikke verre enn å ta kontakt med oss, så har vi en fin dialog om dette.

Jeg ringte selv til AAP-aksjonen-leder Elisabeth Thoresen da jeg ble gjort oppmerksom på at hun reagerte på at hun var blitt blokkert. Jeg var selv ikke klar over at hun hadde en rolle i AAP-aksjonen. Vi hadde en god samtale, og hun har nå mulighet til å skrive i vårt kommentarfelt igjen.

Cecilie Victoria Jensen, sjef for digitale medier i Høyre


Man kan ikke tviholde på teorier som bryter mot fakta

Det hevdes i debattinnlegg i Aftenposten 4. mars at gassen som dannes ved oppvarming av PVC-belegget på vegger og himling, skal ha forårsaket de voldsomme brannene vi kan se på opptak fra Scandinavian Star.

PVC-belegget er 1,5 millimeter tykt. Platene under er ubrennbare (asbest), og brannene ombord varte i 38 timer. Brannvesenet jobbet om bord i 34 timer. Urimeligheten er åpenbar.

Skipskonstruktører benytter brannskiller i skip dimensjonert og testet ut fra mengden brennbart materiale man har ombord, i tillegg til en sikkerhetsmargin. Det er gammel kunnskap som også var benyttet på Scandinavian Star. Dette kan sammenlignes med karantene mot sykdom.

De sakkyndige har i sine teoretiske tilnærminger bare antatt at det var en ubegrenset mengde brennbart materiale ombord. Dette gir åpenbart feil resultat.

Stiftelsen har laget en utredning for kommisjonen av 31. oktober 2016 (v/Firesafe AS) som omhandler brannene ombord, underbygger og setter dem i sammenheng. Denne bør leses av flere.

Det er mange observasjoner og fakta politiets sakkyndige ikke kan forklare med sin teori om én langvarig brann, for eksempel brann nummer syv.

Denne oppstod 21 timer etter at brannvesenet hadde slukket hovedbrannen og hadde en eksplosiv start i forskipet. Denne blåste ut skipsvinduer, som landet like ved mannskaper på kaien.

Mellom forskipet og brente områder ligger hospitalseksjonen. Dekket under denne brant aldri. På dekket over slappet brannmester Ingvar Brynfors av med en cola like før brann nummer syv oppstod. Forskipet ble også inspisert like før brannstart.

At brann nummer syv skal ha tatt seg forbi ti brannskiller og ventet i 21 timer uten spor, er helt usannsynlig. Brann nummer syv var en påtent brann omtrent seks timer etter ankomst Lysekil. Dette beviser mer enn én langvarig brann. Brannvesenet har filmet starten på denne brannen.

Mer utfyllende versjon kan du lese her.

Håkon Winterseth, faglig leder i Firesafe AS


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt