Debatt

Covid-19 er ikke en hjernesykdom

  • Jon H. Laake
  • Tor Aksel Aasmundstad
  • Luis Georg Romundstad

Obduksjonsfunn fra avdøde gir få holdepunkter for at virusinfeksjon i hjernen er en vanlig dødsårsak, skriver innleggsforfatterne. Foto: Yves Herman / Yves Herman / Reuters / NTB

Det er irreversibel lungebetennelse som tar livet av de aller fleste koronapasientene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Materiale fra tre pasienter, noen mus og cellekulturer har fått Aftenposten og lederen av Norsk nevrologisk forening til å gå helt av skaftet: «Smitte i hjernen kan være mer dødelig enn i lungene», får vi vite 15. september.

Leserne bør merke seg ordet «kan», for ingen seriøse forskere vil påstå at viruset «kan ikke». Men det er ikke holdepunkter for å hevde at det er infeksjon av hjernen som har medført den store dødeligheten vi har sett i første bølge av covid-19-pandemien.

Obduksjonsfunn fra avdøde gir tvert om få holdepunkter for at virusinfeksjon i hjernen er en vanlig dødsårsak. Det er irreversibel lungebetennelse som tar livet av de aller fleste koronapasientene, og høy alder er den altoverskyggende viktigste risikofaktoren.

Legene Jon H. Laake, Tor Aksel Aasmundstad og Luis Georg Romundstad arbeider alle ved Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus.

Flerorgansvikt

Koronaviruset er et luftveisvirus som får tilgang til menneskekroppen via overflatemolekyler på celler i luftveiene våre. Hos et mindretall utløser dette en forstyrret immunrespons og aktivering av koagulasjonssystemet. Det er vanligvis via disse mekanismene at også andre organsystemer involveres i sykdomsutviklingen, herunder hjernen.

Dette kaller vi flerorgansvikt, og det er et velkjent fenomen i intensivenheter verden over. Det samme gjelder den akutte forvirringstilstanden som følger med, og som vi gjerne omtaler som «delirium».

Liten grunn til frykt for infeksjon i hjernen

Hodepine, svimmelhet og forvirring omtales i Aftenposten som «nevrologiske symptomer». Vanligvis kaller vi dette «allmennsymptomer» for å understreke at det er helt uspesifikke plager som opptrer ved en rekke ulike sykdommer.

Vi kan forsikre dem av Aftenpostens lesere som har fått påvist koronavirus, at det er liten grunn til å frykte infeksjon i hjernen. Langtidsvirkninger av covid-19, nå beklagelig nok omtalt som «long covid», er heller ikke spesifikke for dette viruset. De gjenfinnes hos et stort antall pasienter som har gjennomgått alvorlig sykdom, uten at infeksjon av hjernen forklarer dette.

Forskning med villedende konklusjoner

Den voldsomme oppmerksomheten rundt covid-19-pandemien har medført at ulike medisinske spesialiteter har ønsket å gjøre covid-19 til «sin» sykdom. Dette resulterer i forskning med til dels gale og villedende konklusjoner. Vi er dessverre ikke overrasket over at pressen villig biter på. Et sensasjonspreget oppslag i The New York Times er trolig årsaken til Aftenpostens interesse denne gang. Men det overrasker oss at nevrologiske forskere ikke er mer kritiske.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Sykdom

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. VERDEN

    Ny smittebølge treffer oss: Slik stenger Europa ned igjen

  3. NORGE

    10 sosiale kontakter i uken, bare fem på besøk. Og hvor skal man egentlig bruke munnbind?

  4. VERDEN

    Tyskland innfører strenge smitteverntiltak: Stenger restauranter, turister får ikke bo på hotell

  5. NORGE

    Forvirrede lesere sendte spørsmål om de nye restriksjonene. Her er helseministerens svar.

  6. NORGE

    Smitten går rett til værs. Men Norge holder fortsatt koronaviruset unna de eldre.