Debatt

Koranbrenning er ikke psykisk vold

  • Lars Gule
    Førsteamanuensis, Oslomet

Å brenne eller skjende Koranen kan være provoserende, støtende eller sårende, men det er likevel ikke det samme som å krenke noen, skriver Lars Gule. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Det er ikke slik at sterke følelser er bevis på krenkelse av menneskeverdet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke psykisk vold å brenne eller skjende Koranen eller andre «hellige» tekster. Det kan være provoserende, støtende eller sårende, men det er likevel ikke det samme som å krenke noen. Det henger igjen sammen med hva slags begrep vi har om krenking.

I mye av den offentlige debatten deler kommentarene seg i to hovedleirer. På den ene siden har vi dem som mener at krenkelse viser til et individuelt og subjektivt fenomen, som dermed er ubrukelig for å avgjøre om noen ytringer eller handlinger er akseptable eller ikke.

På den andre siden er de som mener at den subjektive opplevelsen, manifestert i sterke følelser, er bevis på krenkelse. Dermed kan og skal disse følelsene avgjøre hva som er akseptabelt, eller ikke.

Krenkede følelser

Begge disse posisjonene mangler en presis forståelse av krenkelse i både moralsk og juridisk forstand. Det henger sammen med at på norsk gir det god mening å snakke om krenkede følelser. Derfor er «krenke», «støte» og «såre» synonymer i mange sammenhenger.

Les også

Jørgen Lorentzen: Å drive psykisk vold mot andre er ikke en ytring

Men en slik synonymitet er ikke det samme som at uttrykkene er identiske. Derfor er det nettopp forskjellen som må undersøkes i vår sammenheng. Vi kan se forskjellen gjennom følgende avklaringer:

Det er alvorlig når noen får sitt menneskeverd og sine grunnleggende rettigheter krenket. Formuleringen er også god norsk. Derimot blir det merkelig å si at noen får sitt menneskeverd og sine rettigheter såret. Allerede her ser vi en relevant forskjell. Loven fokuserer heller ikke på om personer får sine følelser såret, men om deres rettigheter og menneskeverd blir krenket.

Fanny Bråten rev sider ut av Koranen under en Sian-demonstrasjon i Oslo. Foto: Geir Olsen/NTB scanpix

Denne distinksjonen er også helt sentral i toleranseprinsippet. Toleranse handler om å leve med, uten å hindre eller ville forby, det man er dypt uenig i, blir provosert, støtt og/eller såret av, nettopp fordi andre kan bruke sine rettigheter til det vi forkaster. Toleranse er en vanskelig øvelse fordi vi ikke kan gå gjennom livet uten å høre og se andre meninger og praksiser som støter, sårer eller provoserer oss.

Trussel mot demokratiet

Denne moralske og juridiske distinksjonen er nødvendig når vi skal avklare hva det vil si å krenke. Forskjellen på krenkelser og sårede følelser forteller også hvorfor krenkelser er uakseptable og derfor ikke skal tolereres.

Her handler krenkelser om krenkelser av menneskeverdet og grunnleggende rettigheter. Slike krenkelser er aldri akseptable. De skal ikke tolereres, men kritiseres og fordømmes. I all hovedsak gjennom motargumenter og ved å bygge verdier og gode holdninger, men noen ganger er det også nødvendig å bruke rettsvesenet. Dette fordi krenkende ytringer, som de som omfattes av straffelovens paragraf 185, er en trussel mot demokratiets fundament, nemlig alle borgeres likeverdighet og like rett til å delta i samfunnet. Rasisme er antitesen til et slikt likeverd. Derfor er Stopp islamiseringen av Norges (Sian) krav om å internere og deportere «gode muslimer» en trussel mot vårt demokrati.

Emosjonelle reaksjoner

Slike ytringer er imidlertid noe annet enn å brenne en «hellig» tekst. En slik handling krenker ikke noens menneskeverd, reduserer ikke noens ytringsfrihet eller rett og mulighet til å praktisere sin tro. Utvilsomt finner mange muslimer det støtende, provoserende og sårende at noen brenner Koranen eller håner deres profet. Det samme vil nok gjelde andre religiøse grupper som opplever at deres «hellige» tekster og/eller symboler blir skjendet. Dette er likevel ikke noen krenkelse av menneskeverdet til de sårede og provoserte.

At det provoserende, støtende og sårende kan føre til sterke følelsesmessige reaksjoner, er opplagt. Det har vi sett mange eksempler på. På den annen side er det heller ikke vanskelig å forstå at krenkende ytringer og handlinger, som hån, hat, slag og spytting, kan føre til sterke emosjonelle reaksjoner.

Det er likevel ikke slik at sterke følelser er bevis på krenkelse av menneskeverdet. Det må undersøkes i hver enkelt situasjon, enten det gjelder vanhelligelse av tekster og profeter, «tyskervitser» under en forelesning eller kritikk av kulturelle praksiser. Bare dersom man også identifiserer noe som utgjør en krenkelse av menneskeverdet, handler det om krenkelser det er moralsk og eventuelt juridisk nødvendig å fordømme og muligens også straffeforfølge.

En menneskerett

Selvsagt kan man kritisere Sian for provoserende fremferd når de vanhelliger Koranen og profeten Muhammed. Det er likevel ytringer som ligger innenfor det vi, også muslimer, må leve med uten å hindre eller ville forby.

Derimot er det uakseptabelt å servere rasistiske stereotypier om muslimer, forlange dem internert og deportert og å ville forby islamsk religionsutøvelse i vårt land. Dette er grove krenkelser av menneskeverd og muslimers religions- og ytringsfrihet. Slike utsagn undergraver muslimske medborgeres likeverdige posisjon i vårt demokratiske samfunn. Derfor er slike ytringer en trussel mot demokratiet.

For det er ingen menneskerett å tråkke på andres menneskeverd, selv om det faktisk er en menneskerett å provosere, støte og såre.


Få oversikt over debatten om Sian og ytringsfrihet her:

  • Stopp islamiseringen av Norge (Sian) har de siste månedene demonstrert i flere byer i Norge, blant annet Bergen og Oslo.
  • De er blitt møtt med motdemonstrasjoner – og i noen tilfeller med vold.
  • Politimester i Oslo Beate Gangås forklarer hvorfor politiet tillater Sian å spre et hatefullt budskap.
  • Fanny Bråten i Sian spyttet på og rev sider ut av Koranen under en såkalt «krenkefest» i Oslo.
  • Er det politiets oppgave å sørge for at Koranen kan bli skjendet? spurte Jørgen Lorentzen i et debattinnlegg i Aftenposten.
  • Ja, svarte kommentator Andreas Slettholm og forklarte det med at Stortinget har slått fast at terskelen for å forby hatefulle ytringer skal være høy.
  • Å drive psykisk vold mot andre er ikke en ytring, svarte Jørgen Lorentzen i et senere innlegg.
  • Fatima Almanea og Mohammad Usman Rana i den muslimske tenketanken Wasila skriver her om hvordan de mener muslimer bør reagere på hets og krenkelser.

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Rettigheter
  3. Religion
  4. Demokrati

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Er det politiets oppgave å sørge for at Koranen kan bli skjendet?

  2. KOMMENTAR

    Jo, det er politiets oppgave å sørge for at Koranen kan skjendes

  3. DEBATT

    Justisministeren svarer: Politiet er der for å gjøre jobben sin

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  5. DEBATT

    Muslimske motdemonstranter følger ikke Koranen

  6. DEBATT

    Å drive psykisk vold mot andre er ikke en ytring