Kort sagt, torsdag 1. oktober

Bibeltolkning og hydrogenbiler. Dette er dagens kortinnlegg!

Hvordan sortere i Bibelen?

I en kronikk i Aftenposten 25. september oppfordret jeg Den norske kirke til å møte samfunnets avkristning med mer motstand. Prest Trond Bakkevig bruker i sitt svar mye plass på å problematisere Bibelens innhold. Selv den felleskristne tanken om at Bibelen er «kommet til oss som en åpenbaring», avviser han. Isteden står vi overfor en «boksamling hvor tekster motsier andre tekster».

Min forståelse er en helt annen. Det betyr ikke at jeg mener bibeltolkning alltid er enkelt. Bakkevig har rett i at Bibelen er blitt brukt for å begrunne slaveri, korstog og kvinneundertrykkelse. Jeg mener det er misforstått bibelbruk, mens Bakkevig nøyer seg med å slå fast at dagens kristne bør luke bort det de ikke ønsker å tro på.

Men hvordan sortere i Bibelen? Det svevende svaret fra Bakkevig er at «Den hellige ånd virker i verden og kontinuerlig beriker kirken med ny innsikt og klokskap». Men hva betyr egentlig det – helt konkret? Bakkevig argumenterer som om tidsånden og Den hellige ånd marsjerer i samme retning. Men hvordan vet han at det er Ånden som sørger for at Den norske kirke går i rett retning, når millioner av kristne ikke opplever samme ledelse?

Espen Ottosen, teolog og filosof

Regjeringen svikter hydrogenbilistene

De som kjøper hydrogenbil, skal være trygge på fyllemuligheter i fremtiden, sa Ola Elvestuen (V) i 2016. 150 ildsjeler kjøpte hydrogenbil, men den norske hydrogensatsingen er preget av ansvarsfraskrivelse, inkompetanse og sløsing av skattemidler.

Etter at Uno-X’ hydrogenstasjon i Sandvika eksploderte 10. juni 2019, har alle deres hydrogenstasjoner vært stengt. Ingen plan for videre satsing ble kommunisert. Uno-X fikk bevilget over 70 millioner av staten til fyllestasjoner for hydrogen. Så droppet de satsingen. Forbrukerne satt igjen med skjegget i postkassen og en gedigen regning.

Regjeringens hydrogenstrategi er kritisert fra flere hold og omtalt som en tapt mulighet for Norge. Nå er det kun én offentlig hydrogenstasjon i Norge, med tanking på timebestilling.

Skal forbrukere måtte drive utviklingen og samtidig ta regningen for regjeringens sviktende gjennomføringsevne? La markedet styre, sier statsråd Sveinung Rotevatn (V). Det er bare ikke holdbart, gitt tidligere løfter.

Margrethe Wam Solvang, på vegne av styret i Hydrogenbilforeningen

Unyansert og sneversynt om Etiopia

Etiopias statsminister Abiy Ahmed burde ikke fått Nobels fredspris, hevder Teshome Hunduma i en kronikk i Aftenposten. Fredsprisen gis til individer eller organisasjoner for å fremme fred. Abiy fikk fjorårets pris for den avgjørende fredspakten han fikk i stand med Eritrea. Fredsprisen er ikke en bestikkelse fra norske myndigheter.

Hunduma hevder håpet om en reform i Etiopia er over. Nei! Reformen er tvert imot i ferd med å konsolideres. Abiy har i løpet av året har lykkes med å forvandle regjeringspartiet til et parti som setter inkluderende velferdspolitikk høyest. Velferdspartiet gir alle folkegrupper, inkludert de fra lavlandsområder som hittil er blitt oversett, like rettigheter som befolkningen i sentrale områder.

Abiy viser handlekraft i alt fra håndteringen av covid-19 til diplomati og økonomisk omstilling. Hunduma bemerker at Abiy vil samle landet om et felles mål om å løfte Etiopia ut av fattigdom. En visjon som samsvarer med de globale mål om bærekraftig utvikling innen 2030.

I stedet for å se Etiopia som helhet, ramser Hunduma opp det jeg oppfatter som uberettigede anklager. Abiy arbeider for å korrigere årsakene som har ført til at det har gått galt med Etiopia.

De store konfliktene fremprovoseres av motstanderne av reformen, som misbruker det politiske spillerommet og ytringsfriheten til å spre voldsfremmende propaganda i sosiale medier, presist som Abiy advarte om i sin nobelpristale. Arbeidet for å stoppe denne trenden tar tid. Det å gi opp håpet mens kampen pågår, er helt feil.

Lemma Desta, norsk-etiopier

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter