Debatt

Kort sagt, tirsdag 22. september

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Rettigheter på hjemmekontor. Kvaliteten i norsk skole. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Uklar tale fra jobbeksperten i Aftenposten

Advokat Runar Homble skriver i Aftenposten 14. september at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstagere har et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø på hjemmekontoret under pandemien. Hva mener han med dette?

Det etterlatte inntrykket av artikkelen er at arbeidsgivere har en plikt å bekoste arbeidsutstyr på hjemmekontoret i denne situasjonen. Dette er feil.

Bedrifter som på grunn av smittevernhensyn og myndighetenes oppfordring sender arbeidstagere på hjemmekontor under pandemien, plikter ikke å sørge for et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø. Pandemien er en midlertidig unntakssituasjon, og forskriften om arbeid som utføres i arbeidstagers hjem, gjelder ikke, jf. paragraf 1.

Arbeidsgiver har derfor ikke plikt til å bekoste bord, stol, belysning etc. på hjemmekontoret. Men bedriftene vil jo alltid være interessert i gode jobbleveranser. I mange bedrifter har derfor arbeidstagere fått ta med seg PC, skjermer, tastatur eller stol hjem. De færreste bedrifter har imidlertid mulighet til å påta seg ekstrakostnader, selv om de ønsker å bidra i den pågående dugnaden.

Dersom hjemmekontorløsninger etter pandemien blir permanente og det forutsettes at arbeidstager skal jobbe fast hjemmefra, må avtaler inngås og forskriften overholdes. Heller ikke etter forskriften fremgår det at arbeidsgiver skal bekoste kontorutstyret. Partene har avtalefrihet. Arbeidsgiver plikter å besørge et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø på hjemmekontoret, men kun så langt det er praktisk mulig.

Birgit Abrahamsen, direktør for arbeidsrett og HMS, Abelia


Kvalitetsforskjeller i norsk skole

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet. Denne gangen skjer det i forbindelse med en artikkel jeg skrev 30. august, som Sjøberg påstår er et «forsvar for hennes egen reform», altså Kunnskapsløftet.

Sjøberg må lese én gang til. Artikkelen handlet om noe annet, nemlig betydningen av at vi studerer og lærer av årsakene til at det er store kvalitetsforskjeller mellom skolene i Norge.

Sjøberg skriver at jeg bare ga en «vag henvisning» til en bok jeg omtalte, men det stemmer ikke. Det var lenket til boken i Aftenpostens nettutgave.

Han har heller ikke rett i at boken bare dreier seg om naturfag og matematikk. PISA- og TIMSS-undersøkelsene gir mye informasjon utover det som spesifikt er knyttet til spesielle fag. Resultatene samsvarer dessuten godt også med andre undersøkelser, f.eks. PIRLS.

Sjøberg mener at de to undersøkelsene, sett i et 20-årig perspektiv, ikke kan si noe om tilstanden i norsk skole. På det punktet er han i så fall uenig med de 12 forskerne som har skrevet boken. De mener at funnene «er relevante å inkludere i overordnede refleksjoner om tilstanden til norsk skole».

Sjøberg etterlater inntrykk av at han siterer meg når han ikke gjør det. Jeg bruker for eksempel ikke ordet «kunder» om elever og foresatte i norsk skole.

Kristin Clemet, leder, Civita


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Hjemmekontor
  3. Jobbekspertene
  4. Arbeidsmiljø
  5. Skole

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober