Debatt

EU-kommisjonens sensurforsøk og risikoen for et taust Europa | Nina Hjerpset-Østlie

  • Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no

Kanskje pressen skal kjenne sin besøkelsestid denne gangen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Spaltisten er redaktør pårights.no. Mange husker at hun i 2013 avslørte NRKs misvisende reportasje som resulterte i den famøse «Romkvinnesaken». I 2009 sto hun og Lars Gule i spissen for oppropet mot Stoltenberg-regjeringens blasfemiforslag.

Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. I tillegg til Nina Hjerpset-Østlie skriver Anki Gerhardsen, Gjermund Stenberg Eriksen og Jan Arild Snoen.

Tausheten minner om 2008

EU-kommisjonen har inngått en avtale med Facebook, Twitter, Google og Microsoft om fjerning av «ulovlig hatefull tale på internett».

Pressemeldingen som redegjør for avtalen er bekymringsfull lesning. Men hvor har pressen - som lever av ytrings- og trykkefriheten - gjort av seg?

Tausheten minner om da Stoltenberg-regjeringen før jul 2008 varslet innføring av en ny paragraf som ville kriminalisere religionskritikk og likestille det med rasisme. I motsetning til uavhengige nettsider, reagerte ikke media før et opprop hadde vokst seg så stort at det ikke lot seg ignorere.

Sensurforsøk med terrorpåskudd?

Denne gangen kommer sensurforsøket fra EU og amerikanske IT-giganter. Det står riktignok at man er ute etter ulovlig hatefull tale, men det fremstår ikke som troverdig.

Avtalen skal angivelig også gjøre det enklere å bekjempe terrorgruppers bruk av sosiale medier for å radikalisere unge muslimer, men de innledende avsnittene nevner lite om dette og desto mer om rasisme og fremmedhat. Terroristers bruk fremstår mer som et påskudd.

Bekjempelse av ytringer som oppfordrer til vold er allerede kriminalisert. EUs regelverk for hatefull tale er notorisk vagt og kan tolkes i alle mulige retninger. Særlig én: for man har selvfølgelig funnet at hatefull tale på nett gjør livet spesielt vanskelig for innvandringsliberale og såkalte antirasister.

EU har forøvrig i en årrekke har vært imøtekommende overfor Organisasjonen av islamske staters forsøk på å kriminalisere kritikk av islam.

NGO-er med makt

De forskjellige virksomhetene skal bistås av nasjonale «sivile samfunnsorganisasjoner» og «betrodde innberettere» for å kunne avgjøre hvilket innhold som skal fjernes og hvem som skal utstenges.

Samtidig skal IT-selskapene øke kontakten med NGO-ene for «å hjelpe dem med å gjennomføre effektive kampanjer» som kan danne en «motvekt til hatefulle ytringer og fordommer».

Men hvem og hva er de aktuelle NGO-ene og innberetterne? Hvilket ståsted har de fra før? De vil få stor makt over befolkningens ytringer på og bruk av sosiale medier.

Pressemeldingen etterlater ingen tvil om at EUs fokus er den europeiske innvandringsdebatten. Og det er ikke til å komme fra at de fleste NGO-er er på innvandrings- og integreringsfeltet er ditto liberale. Dette understrekes også av Sylo Taraku i boken Innvandringsrealisme.

Ikke gjenta feilgrepet fra 2008

Denne avtalen, kombinert med det utflytende begrepet «hatefull tale», EUs omdømmekrise og motvilje mot kritikk, et innvandringsliberalt segment som er på defensiven etter å ha mistet et 30-årig hegemoni i løpet av kort tid på grunn av sosiale medier, samt en pågående folkevandring med alle dens stadig tydeligere negative konsekvenser, er som å gi et barn fyrstikker – og samtidig undervise den lille i hvordan man tenner dem.

Det finnes ingen rett til ikke å bli utsatt for ytringer som er «krenkende og sårende». Dette beror på subjektive følelser og kan ikke være et gyldig argument for innskrenking av ytringsfriheten. I så fall blir det fort taust i Europa.

Twitter:@Ninahjerpset

Delta i debattene - følg Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

Mer fra Medierevisjonen?

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. EU
  3. EU-kommisjonen
  4. Facebook
  5. Stoltenberg-regjeringen
  6. Ytringsfrihet