Debatt

3 forskere: Verden er større enn EU

Vi fastholder: EU-forskningen er for dyr. Å bare ramse opp gevinstene, er som å vurdere en bedrifts lønnsomhet ved kun å se på inntektsstrømmen.

EU-forskningen - her representert ved grunnstoffet Europium - er svært ressurskrevende, i følge forskerne (f.v) Thomas Hegghammer, Thomas Hylland Eriksen og Stein Tønnesson.

  • Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt
  • Thomas Hylland Eriksen, Universitetet i Oslo
  • Stein Tønnesson, Institutt for fredsforskning, PRIO

Vår kronikk «EU-forskningen koster Norge dyrt» (26. mai) har falt mange tungt for brystet.

Statssekretær Bjørn Haugstad gikk i klinsj med Thomas Hegghammer på Dagsnytt 18. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, Nils Chr. Stenseth (UiO), Håkon Haugli (Abelia) og Arne Flåøyen (Veterinærinstituttet) har alle forsvart Norges satsing på EUs rammeprogrammer i Aftenpostens spalter.

Dessverre har de nesten ikke kommentert vårt forslag om å få en beregning av de reelle kostnadene. I stedet har de satt likhetstegn mellom EU-forskning og internasjonalisering og beskyldt oss for å ville trekke norsk forskning «hjem».

Men valget står ikke mellom EU-deltagelse og isolasjon. Verden er større enn EU, og det er fullt mulig å internasjonalisere norsk forskning utenfor EUs rammeprogrammer.

Ubyråkratiske fond

Vi er tre internasjonalt aktive forskere med omfattende erfaring fra forskningssamarbeid over landegrenser. Vi har alle skrevet bøker, organisert konferanser og fått støtte til prosjekter sammen med utenlandske forskere.

  • Hylland Eriksen har oppnådd midler fra den minst byråkratiske delen av EUs forskningsapparat, nemlig European Research Council (ERC), som vi mener Norge fortsatt bør støtte.
  • Tønnesson har fått finansiering fra USA og Sverige for internasjonale prosjekter.
  • Hegghammer mottar jevnlig forespørsler om å utføre betalte forskningsoppdrag for amerikanske institusjoner.

Vi har sett hvordan våre dyktigste kolleger rundt om i verden, ikke minst i forskningsstormakten USA, nyter godt av å kunne søke midler fra flere konkurrerende, ofte relativt ubyråkratiske fond.

Samtidig har vi observert de kolossale institusjonelle ressursene som blir brukt på å hente tilbake ca. halvparten av de midlene Norge bidrar med til EUs rammeprogrammer.

To interessante muligheter

Kronikken vår burde vært tydeligere på at alternativet til å bruke to milliarder kroner årlig på EUs rammeprogrammer ikke er å anvende dem bare på «hjemlig» forskning.

Det finnes to interessante muligheter:

Den ene er at Norges forskningsråd utlyser midler internasjonalt. Forskere fra hele verden kan søke, under forutsetning av at de har etablert et samarbeid med et norsk forskningsmiljø.

Tenk hvor mye mer interessant det ville være for Norges forskningsråd å bygge opp en stab som vurderer søknader fra hele verden enn å skulle bruke svære ressurser på å kurse, veilede og hjelpe norske forskningsinstitusjoner med å navigere forskningsbyråkratiet i Brussel! Tenk hvilke muligheter dette ville gi for prioriterte internasjonale satsinger!

Alternativt – eller i tillegg – kan det opprettes et eget, internasjonalt orientert norsk forskningsfond, slik andre land har. Da ville vi slå to fluer i en smekk og løse det andre store problemet i norsk forskning, nemlig Norges forskningsråds tilnærmede monopol.

Vi mener det er bra at forskere konkurrerer hardt om forskningsmidler. Hvis flere forskningsfond også konkurrerer om å tiltrekke seg de beste forskerne, er det enda bedre.

Beregn kostnadene

Norske politikere trenger en samfunnsøkonomisk beregning av de samlede kostnadene ved Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer.

Å bare ramse opp gevinstene er som å vurdere en bedrifts lønnsomhet ved kun å se på inntektsstrømmen. Vi mener alternative løsninger kan gi høyere gevinster for de samme pengene.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les også:

  1. Les også

    Norge betaler milliarder til EUs forskningsprogram, får bare halvparten tilbake

  2. Les også

    Hvordan få det beste ut av EUs forskningsprogram?

  3. Les også

    Forskningsresultatene du ikke får se | Jan-Ole Hesselberg

Les mer om

  1. Forskningsmidler
  2. Forskningsrådet
  3. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    EU-forskning koster Norge dyrt

  2. DEBATT

    Hvordan få det beste ut av EUs forskningsprogram?

  3. DEBATT

    Det er en myte at norske forskere kaster bort mye tid på å konkurrere om forskningsmidler | Sveinung Skule | Espen Solberg

  4. DEBATT

    Tilby eldre forskere sluttpakke og slipp de unge til | Nils Chr. Stenseth

  5. DEBATT

    Svarer på kritikken mot Plan S og DORA: Ikke en forskningsrevolusjon, men nødvendige endringer

  6. VITEN

    Forskere vil kartlegge DNA-et til Jordens arter før det er for sent