Vi vil ha aktivitet tilbake i Halléngården nå!
- Vemund RundbergetGrünerløkka Arbeiderparti
- Rina Brunsell HarsvikGrünerløkka Arbeiderparti
- Helge Flø KvamsåsGrünerløkka Arbeiderparti
Grünerløkka Arbeiderparti krever at et av bydelens landemerker, Halléngården, blir satt i stand til bruk. Foto: Jan T. Espedal
Den store summen som er gitt av skattebetalernes penger, forplikter. Gården må brukes.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I 16 år har et av Oslos gamle praktbygg – Halléngården – langsomt forfalt på Grünerløkka. Gården står ubrukt. Riksantikvaren har brukt 8 millioner kroner på restaurering av bygget slik at det kan tas i bruk.
Nylig gikk fristen ut for tilbakemelding fra eier på om han vil selge gården frivillig. Vi i Grünerløkka Arbeiderparti vil ha aktiviteten tilbake i Halléngården nå!
Halléngården ble fredet i 2008. Stedet har stått tomt i 16 år etter at Torstein Thune overtok gården. Riksantikvaren har i lengre tid jobbet med å finne løsninger for den, men gården står dessverre fortsatt tom. Det er fire årsaker til at saken om Halléngården er så viktig for oss:
Vemund Rundberget, Rina Brunsell Harsvik og Helge Flø Kvamsås, Grünerløkka Arbeiderparti.
1. Grünerløkka Ap er opptatt av et levende byliv på Grünerløkka for dem som bor her og dem som besøker oss. Grünerløkka er et attraktivt område på grunn av blandingen av hyggelige og unike butikker, unik arkitektur, et godt bomiljø og et rikt restaurant- og utelivstilbud. Å bevare et mangfoldig byliv er viktig for oss i Grünerløkka Ap.
2. Halléngården står på hjørnet av Olaf Ryes plass og har dermed en fremtredende plassering på Løkka. Gården er bygget i art deco-stil og var en av de største klesbutikkene i Oslo. Både fasaden og inventaret er fredet og kan fortsatt være en vakker ramme for ulike butikkonsepter.
3. Unike bygninger som Halléngården er med å bygge identitet for Grünerløkka. Fra andre byer kjenner vi hvor viktig identiteten kan være for et urbant område, som Latinerkvarteret i Paris og Notting Hill i London. Stedene har utviklet sin egen unike identitet.
4. Sist, men ikke minst: Eier av Halléngården inngikk en avtale med Riksantikvaren om rehabilitering av gården. 8 millioner kroner fra fellesskapet er bevilget til dette arbeidet. Den store summen som er gitt av skattebetalernes penger, forplikter. Gården må brukes. Vi forventer at den settes i stand og leies ut til egnet tiltak, slik at den igjen blir et landemerke.
- Dette skrev Aftenposten for to år siden om den langvarige prosessen med å få satt i stand Halléngården: Skal blåse liv i Halléngården
- Og dette skrev vi i 2014: Full enighet om oppussing av Halléngården
- Allerede i 2013 ble det tent et håp: Nå får Halléngården endelig nytt liv
Les mer om
Relevante artikler
Vi står ved et tidsskifte for fremtidens by: Utbyggerne må stagges og arkitektene frigjøres
Ap vil kutte i konsulentbruken – sliter selv i Oslo
Brann jublet for millionhjelp, men støtten fra fansen kan ha vært til ingen nytte
Tar kjedene over Grünerløkka? – Vi er ingen hauker som kaster oss over enhver stakkar som går konkurs
Nesten 100 kommunale eiendommer står tomme i Oslo. Kommunen har ingen plan for 74 av dem.
Har du lagt merke til disse fasadene? Slik endrer Askeladden gatebildet i Norges største byer