Hvor og hvordan vi følger med på nyhetene, er viktig for demokratiet
Utviklingen i USA viser hvor ille det kan gå når redaktørstyrte medier mister fotfestet som nyhetskilder. Dit må vi sørge for at Norge aldri kommer.
Nordmenn flest bruker redaktørstyrte journalistiske medier som nyhetskilder. Det motvirker informasjonskløfter og desinformasjon. Men utviklingen i USA må lære oss ikke å ta disse viktige fellesarenaene for gitt.
Kan påvirke demokratiet
Da jeg var utvekslingsstudent i California på 80-tallet, lå både Los Angeles Times og lokalavisen Orange County Register på kjøkkenbordet til frokost. Det var ganske vanlig i familiene rundt oss i forstaden der vi bodde. Men i dag er mediehverdagen en ganske annen for mange «over there».
Den typiske amerikaner ser på én stor TV-kanal, gjerne supplert av sosiale medier og blogger, som direktør Knut Olav Åmås i Stiftelsen Fritt Ord nylig påpekte i en kronikk i Aftenposten.
Den siste tidens hendelser i USA har vist hvordan fraværet av redaktørstyrte journalistiske medier kan påvirke demokratiet i negativ retning.
Viktige nyhetskilder
I Norge er situasjonen heldigvis annerledes, dokumenterer en ny rapport fra Medietilsynet.
Kun 1 prosent av det norske folk sier at de aldri oppsøker nyheter. Hele åtte av ti følger med på nyheter hver dag, og TV og gratis nettaviser er de viktigste nyhetskildene.
Selv om nordmenn bruker mye tid på sosiale medier, sier bare 18 prosent at dette er en av deres viktigste nyhetskilder, ned fra 26 prosent fra 2019.
Hva forteller disse tallene oss?
For det første at mange har tilgang på korrekt, troverdig og kvalitetssikret informasjon gjennom redaktørstyrte medier.
For det andre at vi gjennom disse mediene har viktige fellesarenaer for informasjonsutveksling og meningsbrytning. Det er med på å bringe oss sammen på tvers av ulike skillelinjer, i motsetning til det vi er vitne til i USA.
Fare for at noen faller utenfor
At så mange nordmenn oppsøker redaktørstyrte medier, er sannsynligvis den viktigste vaksinen mot «amerikanske tilstander». Men skal Norge klare å holde på sine demokratiske fortrinn, må vi hindre at det oppstår store informasjonskløfter, der noen faller utenfor.
Medietilsynets rapport om bruksmangfold synliggjør noen faresignaler.
De unge er mer digitale enn de eldre. Men de oppsøker i mindre grad nyheter i redaktørstyrte medier daglig, og de kombinerer langt færre nyhetskilder enn de eldre. De unge har også et mindre fordypende nyhetskonsum.
Sosiale skiller har betydning for hvordan vi følger med på nyheter. Folk med lavere utdanning og lav inntekt har et mindre og smalere nyhetskonsum. De bruker mindre tid på å sette seg inn i nyhetssakene.
Videre avdekker rapporten kjønnsforskjeller. Kvinner velger i større grad enn menn bort nyheter om politikk, økonomi og samfunn.
Bevare mediemangfoldet
Mediemangfoldet vi er så heldige å ha i Norge, er vel verdt å ta vare på. Det fordrer treffsikre statlige virkemidler som jevnlig debatteres og justeres.
Mediene på sin side må fortsette å ha en kritisk og troverdig dekning av vesentlige samfunnsområder, slik at flest mulig ønsker å bruke og betale for nyheter.
Utviklingen i USA viser hvor ille det kan gå når redaktørstyrte medier mister fotfestet som nyhetskilder. Dit må vi sørge for at Norge aldri kommer.
