Debatt

Matmangel er en utløsende faktor for politisk uro, konflikt og krig

  • Roberto Rodrigues
    Tidligere landbruksminister i Brazil
  • Jens Ulltveit-Moe
    Styreformann i Umoe
Mesteparten av Norges soyaimport kommer fra Brasil. Her kontrollerer en bonde soyabønneproduksjonen nær byen Campos Lindos.

Mat og fred henger uløselig sammen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den brasilianske landbrukseksperten Alysson Paolinelli er nominert til Nobels fredspris for sin innsats for matproduksjon i Brasil og resten av den tropiske verden. I fjor fikk FNs Matvareprogram prisen.

God matproduksjon er en nøkkel til fred.

På 1970-tallet var Brasil en nettoimportør av mat. Store deler av landet ble ansett som uegnet for matproduksjon. Men gjennom investeringer i vitenskap, teknologi og menneskelig kapasitetsbygging revolusjonerte Brasil sitt landbruk.

I dag er Brasil verdens fjerde største produsent av matvarer. Vi i Norge er spesielt avhengig av Brasils soya i lakseproduksjonen.

Matmangel driver konflikt

Landbrukseksperten Alysson Paolinelli var hjernen bak den brasilianske matrevolusjonen. Paolinelli drev Brasils kjempesprang fremover i landbruket ved å prioritere vitenskap. Han skapte en ny metode for å drive tropisk jordbruk. Dette gjør ham fortjent til fredsprisen av flere grunner.

For det første er mangel på mat eller økte matutgifter en utløsende faktor for politisk uro, konflikt og krig. Organisasjonen «Action against hunger» har i en rapport vist at i 77 prosent av alle verdens konflikter, er matmangel en av flere drivere bak konflikten.

Jens Ulltveit-Moe er styreformann i Umoe. Roberto Rodrigues er tidligere landbruksminister i Brasil.

Landbruk er hovedaktiviteten til befolkningen i de fleste fattige land – samtidig som denne befolkningen også er mest sårbare for konsekvensene av krig og konflikt. Å produsere nok mat, samt holde matutgifter på et nivå også de fattige klarer å bære, er sentralt for å opprettholde fred og stabilitet. Det har Brasil klart – mye takket være Alysson Paolinelli.

Ressursmangel kan løses

For det andre er måten vi produserer mat på, viktig for å forhindre krig og konflikt. Mangel på vann er et eksempel.

Mangelen på vann kan føre til konflikter mellom ulike grupper, som for eksempel bofaste jordbrukere og nomader som driver med dyrehold. Løsningen på konfliktene ressursmangel skaper, er å øke effektiviteten i landbruket slik at det blir nok til alle.

Dette har Paolinelli satt søkelys på. Derfor har hans kandidatur også støtte fra akademikere og institusjoner fra flere afrikanske land.

Kunnskapsdeling er nøkkelen

En tredje grunn til at Nobels fredspris bør tildeles Paolinelli, er at han gjennom hele sitt liv har arbeidet for at den kunnskap og de erfaringer Brasil har gjort, skal deles med hele verden.

Direktøren for FNs landbruksorganisasjon har uttalt: «For å så frø av fred, trenger vi først selve frøene, og bønder som planter dem!»

Alisson Paolinelli arbeider etter dette mottoet. En fredspris til ham vil være å anerkjenne at mat og fred henger uløselig sammen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. De var «normale» familier som dro på ferie og deltok i fritidsaktiviteter. Nå er de avhengige av veldedighet.

  2. Fredsprisvinneren var redd for at pandemien skulle føre til sultkrise. Forskerne ble overrasket over hva som faktisk skjedde.

  3. Aftenposten mener: Velfortjent fredspris til Verdens matvareprogram

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Sult
  3. Matpriser
  4. Matsvinn
  5. Konflikt
  6. Landbruk