Debatt

Det enkle virkelighetssynet på krigen mot narkotika i Malmö og Marseille | Mohamed Abdi

  • .

Når Hege Storhaug skriver om den dødelige narkotikakrigen, så forholder hun seg ikke til hele virkeligheten, mener Mohamed Abdi.

Storhaug prøver å begrense krigen mot narkotika i byene Malmö og Marseille til ene og alene å handle om kultur og religion.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra redaksjonen: Fire debattanter har skrevet hvert sitt bidrag ut fra Hege Storhaugs bok Islam. Den 11. landeplage. Les de tre andre:

Les også

Hvor frihetselskende er Storhaug – egentlig? av Espen Ottosen

Les også

Usman Rana:

Les også

Hege Storhaug tolker islam som en ekstremist.

Les også

Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam, skriver Elin Ørjasæter

Jeg vet ikke om det er skjebnens ironi. Men boken jeg begynte å lese før Hege Storhaugs omdiskuterte bestselger var Johann Haris bok Chasing the Scream: The First and Last Days of the War on Drugs. Som tittelen avslører, handler Haris bok om krigen mot narkotika som ifølge Haris har vart i et århundre. Han forteller om hvordan denne krigen siden dens spede begynnelse hadde rasistisk bakgrunn i USA. En krig og en politikk som på mange områder har feilet. Inkludert norsk ruspolitikk, som årlig forårsaker årlig flere hundre overdosedødsfall. En krig og en politikk som har ført til «nytteløs menneskeofring», for å sitere juristenInger Zadigs ord i Morgenbladet.

Begrenset perspektiv

De første kapitlene i Storhaugs bok er viet til to europeiske storbyer og de sosiale problemene man finner der: Malmö og Marseille. Allerede på de første sidene får leseren presentert hva den såkalte krigen mot narkotika har ført til i Marseille. Men det må en årvåken leser til for å forstå hele bildet, siden forfatteren prøver å begrense denne problematikken ene og alene til å handle om kultur og religion. Nærmere bestemt islam, muslimske kulturer og muslimer.

Mohamed Abdi er skribent og masterstudent ved Universitetet i Oslo.

Hvordan dette passer med det faktum at det hun kaller for Medina-islam (selvoppfunnet konstruksjon for anledningen) representert blant annet ved Saudi-Arabia har dødsstraff for narkotikaforbrytelser, er ikke godt å si. I 2015 var ca. 40 prosent av dødsdommene for narkotikaforbrytelser, i 2010 var det i underkant av 5 prosent.Flere ganger nevner Storhaug at hun ble tilbudt å kjøpe narkotika fra noen av de unge beboerne i banlieue (forsted). Ungdom uten fremtidshåp, utdannings— og arbeidsmuligheter. En tilværelse de deler med millioner av andre unge mennesker i søreuropeiske land som ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. Dette kaller hun for «de tapte og lovløse områdene».

Hva vil det si at disse områdene er tapte? Er det på grunn av de problemene som eksisterer der? Hvor lenge har narkotikakrigen i Marseille vart? Har man tidligere greid å bekjempe slike problemer? Historisk sett? Særlig de siste spørsmålene får ikke leseren noe svar på.

Hvem sto bak?

Dagens narkotikavirksomhet og den organiserte gjengkriminaliteten blir ikke sett i sammenheng med byens historie. Eller det at Marseille er en havneby, noe som kanskje har gjort det enklere å drive på med narkotikasmugling i flere tiår. Det fantes narkotika- laboratorier i byen allerede i 30-tallet. Det kan på sett og vis sammenlignes med kokainsmuglingens gullalder i Miami i 70- og 80-tallet. De som har sett på den (langt ifra historisk korrekte) Netflix-produserte TV-serien «Narcos» om den colombianske narkobaronen Pablo Escobar og Medellin-kartellet, har kanskje fått med seg dette. Forskjellen er at det i Marseilles tilfelle var snakk om heroinsmugling.

Så er spørsmålet: Hvem styrte denne virksomheten? Var det franske muslimer? Kanskje fra franske kolonier i Nord-Afrika? Nei, det var franskmenn og italienere fra blant annet Korsika. De korsikanske narkobaronene og mafiaen havnet etterhvert i konflikt med andre grupper i den franske underverden. I tillegg til at fransk og amerikansk politi bekjempet dem.

Forfatterens agenda

Alt dette passer ikke inn i forfatterens agenda. På samme måte som det er ikke relevant å nevne kriminelle gjenger i Sverige hvor medlemmene ikke har muslimsk bakgrunn (se fotnote 72 i boken). Er det fordi dette forkludrer konklusjonen om at dette handler først og fremst om islam og muslimer?

Spør deg selv: Skal man også begynne å forstå den dødelige narkotikakrigen i Mexico, som de siste årene har kostet flere menneskeliv enn Afghanistan-krigen, med å si at det først og fremst handler om katolisismen, Paven og det faktum at kartellenes medlemmer er katolikker, siden de bor i et katolsk majoritetsland? Slike enkle analyser er lette å selge. Men de er ikke holdbare.

Det å la være å se på de sosiologiske, historiske, kriminologiske og politiske dimensjonene av narkotikakrigen er ikke å forholde seg til hele virkeligheten. Man får nesten lyst til å låne noen ord fra den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton og si: «It's the drug war, stupid!»

Twitter: @khaoma0

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Interessert i å lese mer i debatten? Her er noe av det Aftenposten har publisert:

Hege Storhaug:

Les også

Ja, vi står midt i en sivilisasjonskamp

Bård Larsen:

Les også

Langlesing: Hvor ble det av venstresidens sterke religionskritiske tradisjon?

Mohamed Abdi:

Les også

«Islamkritikk er i mange tilfeller forbundet med hårreisende politiske forslag»

Iqra Mahboob:

Les også

Det finnes både fredelige og ekstreme muslimer. Jeg skjønner ikke hvorfor det er noe vi legger skjul på?

Osamah Rajpoot:

Les også

Et svar til Kolbein Brede, Hege Storhaug og Elin Ørjasæter: Dette er altså islamsk jihad

Hege Storhaug:

Les også

Å fremme løgnen om islam og Muhammed som ensidig fredsæl, fungerer ikke lenger

Rune Berglund Steen:

Les også

Kolbein Brede fortsetter runddansen om islam

Kolbein Brede:

Les også

Hvis Rajpoot har rett, har hundretalls millioner muslimer fullstendig misforstått

I fjor sommer ble Hege Storhaug portrettert i Aftenposten. Det ble et av årets mest populære intervjuer. Her kan du lese det:

Les også

-Myndighetene spiller langt på vei russisk rulett med Norge

  • Syv spørsmål og svar om terrortrusselen i Europa:Herfra kommer det flest fremmedkrigere
  • Synsing om islam fører ingen steder, skriver Uzair Ahmed i sin kronikk: «Ikke forklar all elendighet i verden med islam. Det holder ikke vann»
  • De risikerer trusler, hets og sosial utstøting. Fordi de ikke lenger tror på Gud:Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam
    For første gang møttes Ap-nestleder Hadia Tajik og Hege Storhaug fra Human Rights Service. Se hele debatten om flyktninger og integrering i «Stanghelle & Eilertsen»

Fra høstens narkotikadebatt:

Kronikk av Sturla Haugsgjerd og Benjamin E. Larsen:

  1. Les også

    Overdosestatistikken er mer enn ubehagelige tall — den er barn, søsken, foreldre og kjærester. Vi skylder dem å prøve hardere

  2. Les også

    Ingen har sterkere kompetanse på den rusavhengiges hverdag enn den rusavhengige selv

  3. Les også

    Forbud mot cannabis beskytter ikke barna, skriver Thomas Kjøsnes og Arild Knutsen

Les mer om

  1. Debatt
  2. Hege Storhaug
  3. Islam

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Muslimfiendtlighet er ikke religionskritikk. Det har en ondskapsfull agenda. En kunnskapsløs agenda.

  2. DEBATT

    Islamiseringen styrkes hvert år

  3. NORGE

    Ny bok om islamsk humanisme: - Holdningene til likestilling endrer seg raskt i positiv retning

  4. DEBATT

    Hun forsøker å endre islam fra innsiden

  5. KRONIKK

    Ser vi oss blinde på islam, vil vi aldri vinne kampen mot ekstremisme | Usman Rana

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ytterst velskrevet og interessant om hvordan det norske storsamfunnet har sviktet mange muslimer