Debatt

Erlend Loe svarer Jonas Gardell: Med kjønnsbrillene limt på

  • Erlend Loe
    Bokanmelder og forfatter

Når Knausgård reflekterer litterært rundt den feminiserte følelsen han kjenner på når han triller barnevogn, så er det for svenskene ikke interessant eller betimelig, men først og fremst provoserende, skriver Erlend Loe. Roald, Berit

Det å avfeie Knausgårds ytring om svensk debattklima og om hva litteratur bør være med å si at han bare er enda en krenket, hvit, heterofil mann, er skivebom.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

La det være hevet over enhver tvil: Jonas Gardell er en utmerket mann som i en årrekke har skrevet fine bøker og dessuten stått på barrikadene for et mindre fordomsfullt samfunn.

Men Norge forstår han seg ikke på. Og enda mindre Karl Ove Knausgård.

Gardells tekst bærer inntrykk av å være skrevet i affekt, så hvis man er i det romslige hjørnet, kan man unnskylde at han refleksmessig plasserer Knausgård som en støttespiller for høyreekstreme krefter.

Erlend Loe. Holm, Morten

Men hvis man er i et mer uforsonlig humør, blir det fristende å knytte et par kommentarer til det.

Stort og problematisk konsensusbehov

Det å bli nevnt ved navn i samme setning som «nazisme» og/eller «pedofile» og/eller «misogyni», er noe av det mest stigmatiserende man kan oppleve – uansett hvor akademisk det gjøres. Og det er ingenting å si på at Knausgård har behov for å distansere seg fra slike merkelapper. Det er heller ikke noe å si på at han i kjent stil tar godt i når han først sier fra.

Fra Norge får man inntrykk av at toneangivende svensker, som for eksempel Gardell, i disse dager har kommet så langt inn i den fordomsfrie trans— og tokjønnsnormen at de er i ferd med å nå igjen sin egen hale. Sirkelen sluttes, og det som er utenfor motarbeides.

Det er godt mulig at disse toneangivende svenskene fortsatt har to øyne, men synsfeltet deres er i så fall, som Knausgård antyder, redusert.

Sverige er, får man inntrykk av fra Norge, for tiden et samfunn hvor konsensusbehovet er så stort at det har blitt et problem.

Islamistforsker Peder Hyllengren sa i Aftenposten denne uken at svensk innvandringsdebatt lider under at folk er redde for å bli stemplet som rasister. Viktige ting som burde sies, blir dermed ikke sagt. I hvert fall ikke av noen man har lyst til å høre på.

Det samme, får man inntrykk av, gjelder spørsmål knyttet til kjønn.

Når Knausgård reflekterer litterært rundt den feminiserte følelsen han kjenner på når han triller barnevogn, så er det for svenskene ikke interessant eller betimelig, men først og fremst provoserende.

Kjønnsbriller kommer i postkassen. Man kan velge ikke å ta dem på, men mange bruker dem, og fra det øyeblikket brillene sitter på nesen, filtreres alle stimuli gjennom et finmasket nett hvor bare elementer med kjønnsfokus slippes inn.

Bredere fokus i Norge

I Norge er vi mindre opptatt av kjønn. Kanskje ligger vi noen år bak svenskene, men muligens, og det tror jeg er riktigere, har vi et bredere fokus.

De fleste nordmenn mener at folk skal få ha den seksualiteten de vil, men vi synes også at det finnes andre tema både i Norge og i verden som er viktige.

Vi har kanskje mindre nedarvet dårlig samvittighet og skam på vegne av vår egen hudfarge, på vegne av vår seksualitet, og også - jeg vet det er slemt å nevne - på vegne av våre erfaringer under andre verdenskrig (her ligger for øvrig noe av svaret på hvorfor mange nordmenn fortsatt feirer nasjonaldagen med så uhemmet glede – noe mange svensker har veldig vanskelig for å forstå som annet enn nasjonalisme på grensen mot ekstremisme).

Og vi mistenkeliggjør fremfor alt ikke hvite, eller sorte, heterofile, eller homofile, menn, eller kvinner, som skriver litteratur som tidvis beveger seg i landskap av tvetydig moralsk karakter. Det er det god litteratur gjør og alltid har gjort, og det er det som gjør den spennende.

Dessuten synes vi ikke – som Gardell oppfører seg som om han mener - at det å ha en annen seksuell orientering gir et moralsk fortrinn og en dypere, viktigere, mer ærverdig status enn den de som bare er heterofile har, eller at de som er hvite og heterofile bør holde munn og falle inn i rekkene siden de har styrt verden så lenge.

Av klimaet som hersker i Sverige akkurat nå, blir det mye velmenende blogging, mange fine kronikker, men neppe mye stor litteratur.

Twitter: @erlendloe

Fortsett debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Dette er debatten:

Karl Ove Knausgård skapte stor debatt da han onsdag i Dagens Nyheter tok et oppgjør med Sverige og dem som har kalt ham kvinnehater, pedofil og nazist.

Hør denne saken - og andre - bli diskutert i ukens podcast fra Aftenposten

Les også

her

.

Andre innlegg i denne debatten:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Sverige

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ingunn Økland: Knausgård forsvarer en litteratur uten fiksjon, men selv er han best når han dikter

  2. DEBATT

    Virkelighetsdebatt på villspor | Kristine Næss

  3. DEBATT

    Litteraturen er i ferd med å nå sitt endepunkt.

  4. DEBATT

    Uredelig av Marstein ikke å gå inn på vektingen av menneskelige hensyn opp mot litterær verdi

  5. DEBATT

    Den selvbiografiske romanen: Forfatteren blir Gud eller bøddel

  6. KOMMENTAR

    Hva skjer i Sverige? Plutselig er «svenske verdier» og «folks uro» blitt nye politiske moteord.