Debatt

Et svar til Kolbein Brede, Hege Storhaug og Elin Ørjasæter: Dette er altså islamsk jihad | Osamah Rajpoot

  • .
a9676170-d8d5-d296-7639-5fc75c5fb6ca-xYZbmof_Lx.jpg

Troen på en voldelig og politisk islamsk ideologi er noe som også ekstremister livnærer seg på, skriver religionsviter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den pågående flyktning— og migrasjonskrisen, med barbariske IS hengende som et lumskt bakteppe, har gitt næring til en aggressiv, polarisert og fiendtlig islamkritikk. I norsk islamdebatt er Hege Storhaug et talende eksempel på dette.

I sin nylig utgitte bok anser hun muslimsk immigrasjon til vesten for å være et ledd i en imperialistisk-islamistisk agenda, anført av et krigersk «Medinaislam». Dette er en politisk strategi som har utgangspunkt i kontrajihadistbevegelsen i USA, med profilerte aktører som Robert Spencer og Bat Ye’Or i spissen.

Sistnevnte er skaperen av konspirasjonsteorien om Eurabia. Storhaug deler denne bevegelsens strategi hvor politikk, terror og islam blandes sammen i en feil og farlig cocktail: Islam ses på som en politisk og eksistensiell trussel for vesten, hvor muslimer oppfattes som en slags femtekolonnister.

Storhaug og Brede befester ekstremistenes vrangbilde

Storhaugs antimuslimske retorikk preges av en sivilisasjonskamp, hvor islam er fienden.

Det er skremmende å bevitne at hennes innflytelse også når den brede offentlighet. Profilerte kommentatorer som Elin Ørjasæter synes å falle svermende om i det hun bifaller Storhaugs syn på islam. Selv sosialdemokrater som Kolbein Brede deler oppfatningen om at politisk ideologi er en del av religionen islam.

Kampen for et inkluderende samfunn ligger i å vise hva Profeten i virkeligheten sto for

Denne troen på en voldelig og politisk islamsk ideologi er noe som også ekstremister livnærer seg på i dag. Dette har sitt utspring i politisk islam, formet av den pakistanske politiske lederen Sayyid A. Mawdudi (1903-1979) og den egyptiske teologen Sayyid Qutb (1906-1966).

Spørsmålet er hvorfor Storhaug og Brede så ivrig kjemper for å befeste ekstremistenes vrangbilde av islam? Hvem tjener på dette?

Profeten kjempet ikke for å danne en islamsk stat

Kampen for et inkluderende samfunn ligger i å vise hva Profeten i virkeligheten sto for. Profeten kjempet ikke for å danne en islamsk stat; Koranen omtaler ikke politiske styringsformer- ei heller foreskriver den en islamsk stat. Det var tilfeldigheter som gjorde at Profeten ble statsleder i Medina. Da han fikk makt, gjorde han alt han kunne for å skape samhold og fred.

I Medina praktiserte Profeten en delvis sekulær og delvis multireligiøs stat. Et sentralt dokument som beviser dette er den historiske «Medinakonstitusjonen», Ṣaḥīfat al-Madīnah . Her fikk jødiske og ikke-muslimske stammer religiøs frihet, autonomi og selvbestemmelse i henhold til eget religiøse lovverk. Ingen ble påtvunget den islamske loven.

Osamah Rajpoot er religionsviter

Medinakonstitusjonen var sekulær i den forstand at et felles forsvar av byen og innbyrdes fred var plikter som ble delt likt mellom både jødene, muslimene og de ikke-muslimske arabiske stammene. Profeten laget altså et bredt forlik av menneskeskapte lover— på tvers av religiøse forskjeller- for felleskapets beste.

Koranen tillater kun selvforsvar

Angående krig, så tillater Koranen kun selvforsvar. Kapittel 22:39-40 legger grunnlaget for Koranens lære om krigens etikk. Formålet til islams kriger var å beskytte religionsfriheten, ikke kun for muslimene, men også for andre troende: «Tillatelse (til å kjempe) gis dem, mot hvem det kjempes, fordi de har lidd urett ….Og om Allah ikke drev visse mennesker tilbake ved hjelp av andre mennesker, så ville visselig klostre og kirker og synagoger og moskéer, hvor Allahs navn ihukommes mye, være blitt revet ned».

Dette er altså islamsk jihad, en forsvarskamp for menneskers trosfrihet, som innebærer å beskytte synagoger, kirker, moskeer og andre tilbedelsessteder mot angrep. Dette er slik Profeten praktiserte islam i Medina.

De historiske kilder avfeier også at aggressiv krigføring ble brukt for å utbre islam. Ingen av de store krigene i Medina; Badr , Uhud og Khandaq , førte til konverteringer. I år 628, ved Hudaybiyyah, inngikk Profeten en historisk fredsavtale med mekkanerne.

I de to årene avtalen var gjeldende konverterte det om lag 7500 personer. Konverteringer fra Mekka ble ikke tatt imot av Profeten, i respekt for fredsavtalen.

Frem til dette tidspunktet hadde islam, gjennom 19 år, kun fått 2500 konverteringer, de aller fleste fra perioden i Mekka. Dette viser at krig kun ble brukt som forsvar, aldri som et middel for å utbre troen: «Det må ikke være tvang i religionen» sier Koranen, «for sannheten er visselig lett å skjelne fra løgnen…».

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


I fjor sommer ble Hege Storhaug portrettert i Aftenposten. Det ble et av fjorårets mest populære intervjuer. Her kan du lese det:

Les også

-Myndighetene spiller langt på vei russisk rulett med Norge

Terrorangrepene i Frankrike utløste store debatter, blant annet om ytringsfrihet, ekstremisme og islam. Det er ikke stille ennå.

Les også

Ett år etter angrepet på Charlie Hebdo. Ett år med debatt. Her er innleggene - i kronologisk rekkefølge.

_Journalist og forfatter Jon Hustad i debatt med Hege Storhaug i TV 2-programmet Underhuset har skapt debatt. Jon Hustad skrev et debattinnlegg i Aftenposten, og fikk svar av Kjetil Rolness — som igjen fikk

Les også

svar fra Hustad.

Her er redaktør i Minerva, Nils August Andresens analyse av debatten:

Les også

Hvis du er i en sekt, stiller du ikke spørsmål

._

De risikerer trusler, hets og sosial utstøting. Fordi de ikke lenger tror på Gud:

Les også

Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam

Les mer om

  1. Debatt
  2. Hege Storhaug
  3. Islam
  4. Innvandring