Debatt

22. juli-terroristen var drevet av mer enn elitehat

  • Mímir Kristjánsson
    Journalist og forfatter
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på en kommentar av Aftenpostens sjefsredaktør.

Trine Eilertsen risikerer å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva slags tankegods var det som drev terroristen 22. juli? På tiårsdagen for angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya forsøker Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, seg på en granskning av Anders Behring Breiviks hat mot Arbeiderpartiet.

Eilertsen skriver ganske riktig at terroren var politisk motivert, og at det ikke var tilfeldig at den rammet AUF. Men så bærer det galt av sted.

Det er visst ikke nazisme eller fascisme, men «en bunnløs forakt mot elitene» som er «selve fundamentet» i Breiviks hatideologi, skal vi tro Aftenpostens sjefredaktør.

Feil om Ap-hatet

Eliteforakten er Breivik (og hans etterfølger Philip Manshaus) ikke alene om, ifølge Eilertsen. Tvert imot dukker deres ideer om at elitene aktivt forleder folk, «opp på stadig flere områder: innvandring, klima, internasjonalt samarbeid, barnevern, vaksiner».

Det er minst tre ting som går galt her.

For det første tar Eilertsen feil om hvor Ap-hatet kommer fra. Det skyldes ikke at partiet «har styrt lengst». Ser man bakover i tid, ser man at hatet oppsto lenge før partiet styrte noe som helst.

I 1930-årene arbeidet Fedrelandslaget for å forby Ap, og det ble opprettet borgerlige pistolklubber for å forsvare Norge mot de fordekte «bolsjevikene». Ingen bør vite dette bedre enn Aftenposten, for deres spalter var åsted for veldig mye av denne retorikken i mellomkrigstiden.

For det andre var ikke Breivik motstander av alle samfunnets eliter. Som Eilertsen selv er inne på, kunne han ikke like godt ha sprengt en bombe på Høyres landsmøte, selv om mange av dem som er der, utvilsomt tilhører elitene. Terroristen hadde et klart politisk program mot innvandring, islam, mangfold og arbeiderbevegelsen.

Tråkker over en grense

For det tredje tråkker Trine Eilertsen over en grense når hun trekker politiske linjer mellom Breivik og Manshaus på den ene siden og vaksineskeptikere og EU-motstandere på den andre siden.

Selv om det kan finnes hets og konspirasjonsteorier flere steder, har høyreekstremisme vist seg å ha et særlig voldspotensial i Norge. For å si det enkelt er det stor forskjell på å være vindkraftmotstander og nazist.

På deler av høyresiden virker det til å være en sterk uvilje mot å godta at nazisme og fascisme er farligere enn annen type politisk radikalisme. Da statsminister Erna Solberg (H) var i Stortinget i forbindelse med Sylvi Listhaugs (Frp) avgang, klarte hun ikke å ta avstand fra høyreekstremisme uten å snakke om ekstremismen som fantes på flere sider:

«Der er mange konspirasjonsteorier som løftes opp på begge sider av den politiske skalaen. Av og til treffer de hverandre, særlig i hatet mot alt som dreier seg om EØS, EU, ekstremisme og innvandring for eksempel, som det er viktig at vi setter foten ned for.»

Mistankens slør

Eilertsen forfølger denne linjen når hun nevner Breiviks og Manshaus’ eliteforakt i samme åndedrag som kritikere av barnevernet. Med sin analyse risikerer hun å kaste et mistankens slør over all form for kritikk av elitene. Men ethvert demokrati trenger kritikk av elitene, både politiske og økonomiske.

Ti år etter har mange på høyresiden fremdeles en lang vei å gå hva gjelder forståelsen av 22. juli som politisk attentat. På tiårsdagen for angrepene avviste statsminister Erna Solberg på Dagsnytt 18 tanken om at Høyre har et særlig ansvar for å slå ned på høyreekstremisme.

Akkurat som den radikale venstresiden må ta innover seg forbrytelser begått av sosialister og kommunister i andre land, må høyresiden ta innover seg det særegne voldspotensialet som ligger i høyreekstremismen. Som landets ledende borgerlige avis bør Aftenposten lede an i en slik selvrefleksjon.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Selvsagt er vi ikke ferdige med 22. juli | Trine Eilertsen

Les mer om

  1. 22. juli