Ytringsfrihetens grenser

Personer som tilhører religiøse minoriteter kan faktisk ha behov for vern.

Rom for nyanser. Etter at Regjeringens forslag til endringer i rasismeparagrafen (straffelovens §135) ble trukket, er det på nytt rom for å diskutere prinsippene og avveiningene i det norske ytringsfrihetsvernet. Særlig oppfatningen om at rasismeparagrafen skulle utvides til å fremme et «religionsvern» ga ikke rom for nyanser i debatten.

Tre utsagn.

Følgende tre utsagn har de siste årene vært vurdert i forhold til rasismeparagrafen: «Hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.» «Bare det å være muslim er en av de verste forbrytelser mot motmenneskeheten en person kan være skyldig i.» «Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut.»

Vanskelig å forstå.

Terje Sjøli står bak det første utsagnet. Jarle Synnevåg står bak det andre. Tore Tvedt står bak det tredje. Sjøli ble frikjent for brudd på rasismeparagrafen i Høyesterett, som ikke fant at den talen Sjøli holdt på torget i Askim i august 2000 var kvalifisert krenkende. Synnevåg ble ilagt en bot på 10000 kroner av påtalemakten, som fant at en rekke utsagn presentert på internettforum i årene før 2002 var egnet til å forhåne og skape ringeakt for personer med tilhørighet i islam. Tvedt ble dømt for brudd på rasismeparagrafen i Høyesterett, som fant at uttalelsen gjengitt i et intervju i VG i 2003 representerte en nedvurdering av jøders menneskeverd.

For mange, også for FNs Ekspertkomité mot rasediskriminering, var det vanskelig å forstå at Sjølis tale, som i så stor grad søker å ramme en utsatt gruppe som jødene, ikke ble funnet å være rasistisk.

Aldri uten begrensninger.

Disse eksemplene viser at ytringsfriheten aldri har vært uten begrensninger. I både FNs og Europarådets menneskerettighetskonvensjoner, som er del av norsk lov gjennom menneskerettighetsloven av 1999, finnes muligheter for å begrense ytringsfriheten i spesielle enkelttilfeller. Kravet er at en slik begrensning er nødvendig for å ivareta andres menneskerettigheter eller den offentlige orden. Vern av religioner er ikke en unntaksgrunn, og må heller ikke være det.

Sentral del.

Ytringsfriheten er en sentral del av demokratiet, og må naturligvis hegnes om. Det kan likevel være ytringer som søker å demonisere og dehumanisere alle som tilhører en religion eller som oppfordrer til vold mot disse. Skal disse ytringene også kunne framsettes fritt?

Naturligvis må det langt mer til for å begrense ytringsfriheten enn at noen opplever seg støtt. Voltaire sa: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» Dette prinsippet står fast. Det skal mye til for å hindre kritiske uttalelser om andre religioner, eller praksiser som oppfattes å være del av disse.

Beklagelig.

Derfor er det beklagelig at et flertall av stater i FNs Menneskerettighetsråd nå bruker mye tid på å formulere resolusjonstekster som fordømmer «angrep på religioner» framfor å konsentrere seg om å sikre effektiv menneskerettighetsbeskyttelse. Religioner trenger ingen spesiell beskyttelse, men individer trenger menneskerettighetsbeskyttelse mot andres overgrep.

Slik debatten har utspilt seg, er det interessant å minne om at det bare var SV og Arbeiderpartiet som fremmet forslag om en avvikling av blasfemiparagrafen i Innstilling fra Stortinget nr.270 (2003-2004), mens Frp, Høyre og Krf (samt daværende Magazinet) ville beholde den. Både Magazinet og Frp skiftet syn som følge av karikaturstriden.

Nyttig å huske.

Faktum er at bøteleggingen av Synnevåg viser at hatefulle og krenkende ytringer mot religiøse minoriteter som muslimer faktisk er omfattet av rasismeparagrafen. § 135(b) verner personer «...på grunn av deres ...religion eller livssyn.» Neste gang kan en ytring gå lenger enn til å omtale en religiøs minoritet som «en parasitt som skal renskes ut.» Da kan det være nyttig å huske at personer som tilhører religiøse minoriteter faktisk kan ha behov for vern, noe som i stor grad ble oversett i de siste ukenes debatt.