Debatt

Vi må kjempe mot ondskapen uten å miste håp

  • Nefise Özkal Lorentzen
Noen har sagt at det er en kvinne fra IS, noen mener det er mann fra IS. Men den dagen forsvant 32 sjeler, skriver artikkelforfatteren.

Når døden hopper fra Utøya til Suruc, forvandler de kristne høyreekstreme kulene seg til islamske høyreekstreme kroppsbomber, skriver filmskaper Nefise Özkal Lorentzen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når du leser denne teksten tenk at døden ser ut som et gammelt kassettbånd som har tatt opp alle spor av håp, og tenk at du tar denne kassetten og setter i en gammel og utslitt kassettspiller, trykker på spor tilbake-knappen og lytter fra begynnelsen.

Mekanisk uro

Alle stemmene du hører er fra ungdommer fra forskjellige provinser og byer i Tyrkia som ønsker å reise til byen Kobani i Syria. Stemmene er glade, lekende, syngende, ja nesten kvitrende, stemmer som har dedikert seg til å skape fred, forsoning og håp for det utmattede syriske folket.

Hans feige politiuniform åpnet portene til øya

Noen av stemmene er studenter fra medisin, psykologi, historie og juss. Disse stemmene ønsker å lage barnehager, lekeplasser, kultursenter, bibliotek og skoler i Kobani. De har forlatt skolebenken for å forsøke å realisere noen visjoner på byggeplassene i byen, som er tatt tilbake fra IS. Nå skal den nye tid begynne.

På kassetten skal du også høre pusten fra en selvmordsbomber, som har sneket seg inn i denne glade gjengen med ungdommer som en fiende i flokken.

Og du skal føle den mekaniske uroen i båndet som kommer av blandingen av håp, hat og redsel. Så plutselig, blir ordene, latteren og spenningen avløst av et voldsomt smell. Skrikene er uunngåelige. Påtrengende.

Og akkurat da skal du presse pause-knappen varsomt ned. For ikke å glemme vår kollektive hukommelse og ikke glemme vår menneskelighet, så er pause-knappen helt avgjørende.

Utøya 22. juli 2011

Den dagen begynte Anders Behring Breivik, som opplevde seg selv som en ridder, å kjøre mot Utøya etter at regjeringskvartalet var sprengt. Hans feige politiuniform åpnet portene til øya, og så fort han hadde satt sine føtter på den hellige jord begynte han å skyte, og døden begynte å bevege seg med vakre sangstemmer på øret på leting etter de engasjerte ungdommene.

77 sjeler forsvant den dagen. Den dagen gråt Norge som et lite barn som har mistet sin mamma på flyplassen.

Den dagen skjønte folk at høyreekstremismen ikke bare var en gjenganger, men en ekte del av livet. Sakte, men sikkert skjønte folk at den mannen som lekte ridder var så lik, så lik selvmordsbombere fra en annen religion. Dødens kompass er basert på hat og forakt.

Suruc 20. juli 2015

Den dagen har ungdommene på vei til Kobani blitt nektet å dra videre og har samlet seg i grensebyen Suruc for å holde pressekonferanse. De hadde fremdeles håp om å kunne reise videre. Alle lekene de hadde med seg for å dele med barna i Kobani, ga signaler om gode dager.

De tok bilder av seg selv og andre, fra forskjellige vinkler, mens de lo og var sammen, og på den måten la en koordinator for døden som ventet. Og det eksploderte.

Noen har sagt at det er en kvinne fra IS, noen mener det er mann fra IS. Men den dagen forsvant 32 sjeler. Den dagen ble alle leketøyene lagt stille.

I bildet er en tom kiste ved siden av liket av den ukjente dekket av avisartikler, blod over alt, mens alle lydene er uhørlige, skrikene er limt til gresset som tyggegummi, og kroppstrevlene fra selvmordsbomberen er spredd utover i dette siste bildet fra Suruc.

Ikke glem din menneskelighet og gå hånd i hånd

Når døden hopper fra Utøya til Suruc forvandler de kristne høyreekstreme kulene seg til islamske høyreekstreme kroppsbomber. Vi må kjempe mot ondskapen uten å miste håp, og ikke minst uten å miste vår felles kollektive hukommelse.

Vår ligning er konsis og kortfattet: Ikke glem din menneskelighet og gå hånd i hånd. Håpet er alltid ved siden av deg selv på den svarteste dagen.

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Debatt