Debatt

Hvilken krise i psykiatrien, Roksund? | Tor Levin Hofgaard

  • Tor Levin Hofgaard

Det er et gode at vi nå vet mer om hva som skaper lidelse hos mennesker, og at vi får et mindre stigmatiserende språk for å forklare adferd og følelser. Foto: Illustrasjonsfoto: Stein J. Bjørge

Vi vil ikke tilbake til den tiden da folk ble stemplet og stigmatisert som «bøllefrø»(atferdsvansker), «latsabber» (depresjon) og «reddharer» (angst).

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Allmennlege Gisle Roksund erklærte sist uke krise i psykiatrien. Krisetegnene skal være bruk av diagnoser på dagligdagse problemer, og unødvendig medisinering.

Han engasjerer og utfordrer til debatt. Men dessverre leverer Roksund mest av alt myter og populistiske påstander, lenge etter at toget har forlatt perrongen, der kunnskapsbasert debatt allerede foregår mellom brukere, faget og politikerne om hvordan vi skal bygge en helsetjeneste som tenker helt nytt om psykisk helse og tjenestene.

Hans påstand om at vi i dag sykeliggjør normale reaksjoner blir stående – fordi den er vanskelig å bekrefte eller avkrefte.

For selv om han har rett i at diagnosehåndbøkene eser helt unødvendig ut, viser ikke statistikken at forekomst av psykiske lidelser faktisk øker, men at flere søker hjelp.

Det er en villet utvikling.

En idyllisering av fortiden

Derfor forblir Roksunds romantisering over fortiden nettopp det — en idyllisering.

Han mister det sentrale poenget at vi ikke vil tilbake til den tiden da folk ble stemplet og stigmatisert som «bøllefrø»(atferdsvansker), «latsabber» (depresjon), «reddharer» (angst).

Det er et gode at vi nå vet mer om hva som skaper lidelse hos mennesker, og at vi får et mindre stigmatiserende språk for å forklare adferd og følelser.

Tor Levin Hofgaard. Foto: Arne Olav Hageberg

Folk i vår nære fortid fikk negative merkelapper fordi man ikke forsto hva psykiske lidelser og plager dreier seg om. Folk har alltid hatt det vondt og vanskelig, men vi har brukt andre ord på det. Ord som gjorde at mange gjemte seg bort, ble frosset ut eller falt ut av samfunnet med sin lidelse snarere enn å søke hjelp.

Vitner om dårlig kunnskap

Roksunds påstand om manglende forskningsbelegg for tidlig intervensjon og forebygging vitner om dårlig kunnskap. Det finnes godt dokumenterte forebyggingstiltak som kan settes inn både på lokalt og på nasjonalt nivå, som også vil spare samfunnet for store summer.

For psykoser har vi gode resultater for programmer for hjelp til dem med høy risiko, og for å hjelpe tidlig.

Det finnes få lidelser vi i dag ikke vet hvordan vi kan forebygge. Slik blir Roksunds sammenligning med hodepine og hjernekreft bisarr lesning.

Han opererer også med en kunstig motsetning mellom å hjelpe dem med de mest hemmende lidelsene og de med de lettere.

Psykiske lidelser er ikke et enten eller. De utvikler seg langs et kontinuum som kan begynne med en mild depresjon eller angsttilstand og som baller på seg hvis man ikke får tidlig hjelp.

Roksund påstår at «det meste går over av seg selv». Faktum er at én depresjon øker risikoen for en ny, men folk kan lære å oppdage tegn på depressive tanker tidlig, og teknikker for å stanse en negativ utvikling.

Blant utfordringene i det psykisk helsefeltet som allerede diskuteres hyppig, er derfor:

  • At de som opplever at livet blir vanskelig må få en diagnose for å få hjelp.
  • At pasienter for fort får tilbud om medisin, og ikke tilbys medisinfrie tilbud.
  • At vi stort sett lapper sammen folk fremfor å hjelpe tidlig.
  • At det er totalt fravær av nasjonale forebyggende tiltak på psykisk helse.
    Den gode nyheten er at Primærhelsemeldingen, som Stortinget behandler i høst, er på rett spor.

Regjeringen foreslår en teambasert kommunehelsetjeneste, med én dør inn for brukerne. Da skal vi ikke lenger bare møte en fastlege i døren, men et flerfaglig team med fysioterapeuter, sykepleier, sosionomer, psykologer, psykiatere, leger og andre. Når vi har behov for helsehjelp, får vi den her. Teamet og klienter finner tiltak sammen.

Få hjelp uten diagnose

Ut fra en psykososial modell for helse vil teamet kunne tilby tiltak på arbeidsplassen, på skolen, i familien, i vennegjengen, eller i lokalmiljøet. Selvsagt også direkte, som terapi, veiledning eller undervisning. Og enkelte vil fortsatt bli henvist til spesialistoppfølging.

Men i en slik modell vil ikke utgangspunktet være at det er individet som er «avvikende». Hjelp får de uten at en diagnose er påkrevet.

Dette vil være en revolusjon i måten vi hjelper folk på. I kombinasjon med nasjonale forebyggende tiltak vil det kunne frigjøre ressurser til å hjelpe dem som har de alvorligste lidelsene, som trenger hjelp også i sykehusene.

Dette diskuterer psykologer, psykiatere, brukere og politikere på veien inn i fremtiden.

Vi er derfor ikke så opptatt av å krisemaksimere, men snarere av å finne gode løsninger med pasienten i sentrum. Vil Roksund delta i den diskusjonen er han hjertelig velkommen når toget stanser på neste perrong.

På Twitter: @TorLH

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les Gisle Roksunds kronikk her:

Les også

Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise

Har du sett filmen Idas dagbok? Ida Storm begynte å skade seg selv da hun var ti år gammel. I dag er hun i midten av 20-årene og har flere smertefulle år bak seg som kasteball i psykiatrien:

Åpenhet om psykisk helse er bra, men ikke uten risiko. Ingeborg Senneset kommenterer:

  1. Les også

    Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Dessverre holder de fortsatt liv i diagnosen schizofreni

  2. KOMMENTAR

    Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter. | Ingeborg Senneset

  3. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  4. DEBATT

    Pessimisme er en lidelse, som rammer behandlere og skader pasientene

  5. DEBATT

    Psykologenes venterom er IKKE fulle av friske folk, Marianne Mjaaland

  6. NORGE

    Stor studie: Cannabis som medisin bedrer ikke psykiske lidelser