Debatt

Arbeiderpartiet fremstår stadig oftere som tonedøve i møte med helt åpenbare problemstillinger | Andreas C. Halse

  • Andreas C. Halse
    Spaltist

Det ble sagt om Arbeiderpartiets legendariske partisekretær Håkon Lie at han bare trengte åpne vinduet på Youngstorget for å vite hva folk mente. Arbeiderpartiet har beveget seg et stykke unna den situasjonen, mener Andreas C. Halse. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Tillit til salgs.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne helgen kunne vi lese i Klassekampen at et lukket nettverk av ulike helsetopper solgte tilgang til en «sirkel av tillit» for 16.000 kroner. Med seg på laget fikk de en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet.

I en tid med eliteforakt og økende avstand mellom de styrende og de styrte er det viktigere enn noen gang at politikken både er og oppleves tilgjengelig for folk flest – ikke som styrt av lukkede nettverk og interesser som kjøper seg innflytelse på bekostning av andre.

Problemet til Ap er at slik sammenblanding oser av lysskyhet og betalte interesser. Et parti som Ap bør ikke behøve å kjøpe seg tilgang til lukkede nettverk for å komme frem til «aktuelle løsninger» i helsepolitikken. De bør heller lytte til de menneskene som absolutt ikke har råd til å kjøpe seg denne tilgangen.

Andreas C. Halse kritiserer venstresiden. Foto: Ørn E. Borgen

Interessemotsetningen er neppe vanskelig å forstå for andre enn Aps egne topper. Tankene går tilbake til etterlønnsaken i Stortinget for et knapt år siden: Fremfor å stå opp for det åpenbare poenget om at politikere ikke bør ha mer gullkantede ordninger enn folk flest, valgte partiet opprinnelig heller å alliere seg med Fremskrittspartiet i forsøket på å trumfe gjennom en dobling av den eksisterende ordningen.

Først etter flere pinlige runder i media klarte partiet å innse at dette var en særs dårlig sak.

Avstanden til folket

Jeg har i lengre tid forundret meg over den økende avstanden mellom Arbeiderpartiet og deres egne potensielle velgere. Ingen partier har bedre forutsetninger enn nettopp Ap for å forstå hva som beveger seg blant folk.

Til tross for at stadig flere av partiets politikere rekrutteres gjennom partiskolen, fra PR-bransjen og høye stillinger i offentlig og privat sektor, har Arbeiderpartiet fortsatt en folkelig medlemsmasse (selv om det blir stadig vanskeligere for denne medlemsmassen å oppnå posisjoner av betydning).

Les også

Andreas Halse: Arbeiderpartiet bør strekke ut en hånd til arbeidsledige uten høyere utdanning

Les også

Christine Evjen: Noe beveger seg i AUF og Arbeiderpartiet i Oslo. Det heier jeg på

De tette båndene til fagbevegelsen gir tilgang på hundretusenvis av enkelthistorier fra hver en arbeidsplass i hele landet. Aktive medlemmer som også er frivillige i korps, borettslag og idrett møter det meste som kan krype og gå av engasjerte mennesker på ulike plan, og bør kunne gi unik innsikt om hva folk faktisk er opptatt av. Allikevel fremstår partiet stadig oftere tonedøve i møte med helt åpenbare problemstillinger.

Arbeiderparti-blandingen

Det ble sagt om Arbeiderpartiets legendariske partisekretær Håkon Lie at han bare trengte åpne vinduet på Youngstorget for å vite hva folk mente.

At Arbeiderpartiet har beveget seg et stykke unna den situasjonen er valgresultatet et brutalt bevis på.

Dagens variant av AP fremstår som om de kunne vært oppvarmingsband på countryfestivalen i Seljord og fortsatt valgt å underholde med en blanding av moderne samtidsmusikk og klassisk ballett.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Internrevisjonen
  2. Arbeiderpartiet (Ap)
  3. Helsepolitikk