Debatt

Nobelkomiteen – fortsatt hån mot Nobels idé? | Fredrik S. Heffermehl

  • Fredrik S. Heffermehl
    jurist, forfatter, redaktør av nobelwill.org
Det er et stort arbeid å tolke hva som må ha foregått i Nobels hode da han skrev testamentet, tolke det i juridisk forstand. Den jobben har Nobelkomiteen aldri gjort, skriver innleggsforfatteren. Nobelkomiteens medlemmer (f.v.) Olav Njølstad, Tone Jørstad, Thorbjørn Jagland, Inger-Marie Ytterhorn, Henrik Syse (nestleder) og Berit Reiss-Andersen (leder).
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Årets fredspris til Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) ga håp om en ny respekt for Nobels idé. Det håpet røk med Aftenpostens kronikk 7. november.

Her brøt nobeldirektør Olav Njølstad parolen fra sin forgjenger om å overse min kritikk og røpet uro for at norske politikere skal bli nødt til å respektere Nobel.

Grunn til uro

Njølstad har god grunn til å være urolig.

Mye er endret ved årets valg til Nobelkomiteen. Svenske myndigheter har understreket at alle prisene er svenske, og at det fulle ansvar også for fredsprisene ligger hos Nobelstiftelsen i Stockholm.

Fredrik S. Heffermehl.

Njølstad velger å ikke nevne min artikkel i Aftenposten 1. november, «Stortinget må følge svensk lov», som var full av fakta som det offisielle Norge har ignorert i årevis. En erklæring Stortinget nylig mottok fra 19 juridiske professorer må ha gjort inntrykk.

Den nå sittende presidenten er jurist, han må ha sett at Stortinget har et problem når han nå har bedt om fagjuridisk råd fra konstitusjonell avdeling. Partiene bør i denne utredningen få beskjed om de juridiske skrittene som kan bli aktuelle om opplegget fra 1948 for oppnevnelse av en nobelkomité ikke endres.

Tolker ikke engang testamentet

Det å tolke er å finne testators intensjon, ikke egne, frie gjetninger om testamentets ord. Njølstad tolker ikke engang testamentet, men Nobels person, som nærmest skal ha vært mot fredsbevegelsen.

Det sentrale faktum passer ham dårlig. Vi vet at Nobel aktivt støttet Suttners ideer, ga penger og ble medlem i hennes foreninger av «fredsforkjempere». Norske politikere har i ti år tviholdt på sin pris for fred og vært helt uvillige til å forholde seg til et sentralt, avgjørende ord i Nobels testament.

I juni 2008 ba jeg Stortinget vise respekt for testamentets fredsvisjon og skrev at Nobel «må ha hatt forestillinger om hva slags personer som skulle sitte i komiteen … Stortingets valgkomité [må sørge for] at de som velges, er skikket … og vil støtte fredsprisens formål».

Normalt må en politikk vinne frem i åpne diskusjoner – her har den rettslig vern. Norske folkevalgte skal ikke utforme politikk, men velge en komité av trofaste tilhengere av ideen om fred gjennom globalt samarbeid og nedrustning.

Det er et stort arbeid å tolke hva som må ha foregått i Nobels hode da han skrev testamentet, tolke det i juridisk forstand.

Den jobben har Nobelkomiteen aldri gjort.

Den første kjente tolkning ga jeg i Nobels vilje i 2008, og ingen har hittil tilbakevist den. Komiteen har tolket ordet «fredspris» – enda ordet ikke finnes i testamentet! I en bok som nå er i emning, vil jeg fremlegge et omfattende nytt bevismateriale som bekrefter min tolkning og norsk vanskjøtsel av fredsprisen.

Hindre ytterligere hån

Ifølge Njølstad er min tolkning «selsom/bisarr», en «luftig utlegning» uten støtte noe sted. Det hadde vært bedre med argumenter.

Komiteens leder, Berit Reiss-Andersen, er jurist. Går hun virkelig god for Njølstads jus?

For et år siden fornyet Nobelkomiteen sin verste pris noen gang ved å hedre krigsforbryteren Henry Kissinger i en blomstersmykket Aula. Bør ikke Nobelstiftelsen nå, med et egnet signal til Stortinget, hindre ytterligere hån mot Nobels fredsvisjon?


På Twitter: @nobelpeacewatch

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Nobelstiftelsen