Debatt

Det er ingen som er like, derfor er ingen normale | Anders Baumberger

  • Anders Baumberger, lektor og skribent

Foto: NTB Scanpix

Vi skulle kjøre go-kart i dag, min datter og jeg. Det kan bli interessant, tenkte jeg. Ikke fordi vi aldri hadde kjørt før, men fordi vi skulle kjøre sammen med en hel gjeng barn og unge med Tourettes syndrom.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: NTB Scanpix

Jeg så for meg et kaos av go-karts i full fart dundre veggimellom etter spontane manøvre akkompagnert av like spontane og upassende utrop.

Smellet

Litt utpå dagen kom smellet jeg hadde forutsett. Vi stod klare i depotet og ventet på grønt da han bak meg uforvarende tråkket gassen i bånn og feide inn i meg. - Sorry, hørte jeg bakfra. Det var en av fedrene. For timene gikk, og da vi dro hjem, måtte jeg noe forundret konstatere at om jeg ikke hadde visst om bakgrunnen til barna som var samlet, så hadde jeg aldri oppdaget at de fleste av dem bar på et stempel.

Det nærmeste vi kom noe påfallende, var at instruktøren fikk en del «rett fra levra»-spørsmål fra forventningsfulle barn som ville vite hver detalj, for å forsikre seg om at de hadde forstått alle reglene.

Normalt?

Under denne seansen vandret tankene mine tilbake til kvelden i forveien. En dame på restaurantbordet ved siden av fikk prøvesmake vinen paret hadde bestilt en hel flaske av. Hele dama lyste at hun ikke likte vinen, men hun nikket høflig, lett anerkjennende og kelneren skjenket i.

Da de hadde spist ferdig, sto en halv flaske vin igjen på bordet. For vi som ikke har stempelet, tilpasser oss. Vi navigerer varsomt i samfunnets irrganger av sosiale kodekser for ikke å stikke oss ut eller tråkke noen på tærne. Heller det, enn å si vår ærlige mening. Vi glemmer navnet til dem vi håndhilser på fordi 99% av hjernekapasiteten vår går med til å passe på at vi selv tar oss godt ut overfor den vi møter.

Lær av barna - ikke vits om dem

De fleste av oss har mye å lære av de barna jeg traff i dag. Gjøre mer som dem i stedet for å vitse om dem. Vi burde vitse om folk som takker ja til en dyr vin de ikke liker. Vitse om alle maskene som mange av oss har utenpå og som skjuler vårt ekte jeg.

Denne dagen hadde vært en eneste stor opptur, i møte med et mangfold jeg stort sett har kjent gjennom karikaturer, om det ikke var for historiene bak - som jeg fikk høre over et stykke pizza. Som den om hun som gruet seg til å gå på skolen hver eneste dag i seks år fordi hun ble mobbet. Mobbet fordi hun av og til hadde såkalte tics der hun sa eller gjorde noe som ikke passet inn i det «normale».

Fra latter og undring til mobbing

At barn kan reagere med latter, undring eller skepsis når de møter andre barn med tics er både forståelig og akseptabelt. Det som derimot er fullstendig ubegripelig, er hvordan dette kan pågå ikke bare over dager, men uker, måneder og år.

Hvorfor klarer vi ikke som samfunn å forhindre mobbing?

Kan noe av forklaringen igjen være den at medelever, lærere, skoleledelse og andre som burde reagert, er redde for å stikke seg ut ved å ta ansvar?

At det er lettere å dysse ned enn å være den som skriker stopp?

  • Les det tankevekkende innlegget 13 år gamle Maren nettopp skrev til,Si;D: Dere voksne sier at dere bare vil oss alt godt, men det hjelper ikke bare å ville, dere må reagere.

Vi er tilsynelatende normativt enige om å dyrke mangfoldet iblant oss, samtidig som vi sliter med å omsette det i praksis.

Kanskje leste åtteåringen min tankene mine der jeg satt med blandede følelser og funderte over dagen mens hun pusset tennene. Helt ut av det blå sa hun oppstemt med munnen full av tannkrem «det er ingen mennesker som er like, derfor er ingen normale.»

  • Les mer av Anders Baumberger:
Les også

Alle elever er motiverte! Men lærebøkene lokker ikke frem læringslysten

Les også

Realiser drømmen der du bor

Podkast: Ungdom om mobbing

Her kan du blant annet møte Victoria Grøtting (18) og Henriette Oudmayer Simensen (16) fra Sykt Perfekt, som begge er blitt mobbet. Grøttings oppgjør med mobberne er blitt delt av nærmere 25.000 på Facebook. Hva skjedde etterpå?

  • Hør gratis med ett klikk her:

Les mer om

  1. Mobbing

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nei, det er ikke morsomt å tagge, like og dele disse bildene

  2. DEBATT

    «Er du sikker på at det er så ille da? Litt erting må en jo tåle.»

  3. DEBATT

    Mangelfullt om mobbing | Dan Olweus

  4. DEBATT

    Debatten om hvordan mobbing skal forstås må løftes ut i det offentlige rom.

  5. DEBATT

    «Første skoledag ble jeg spyttet i ansiktet»

  6. DEBATT

    Erna Solberg, i fremtiden vil de spørre deg om Aleppo. Hva svarer du? | Murhaf Fares