Debatt

Vi lever i et spiseforstyrret samfunn. Og dere er søren meg ikke til hjelp, VG! | Anette Wingerei Stulen

VG har samlet 12 artikler om hvordan jeg kan gå ned i vekt. Er dette en del av samfunnsoppdraget?

NTB Scanpix

  • Anette Wingerei Stulen

RCWW, Inc.

Kjære VG!

Jeg lurer på hvem som kom opp med den geniale ideen om å sende ut slankestoff til julemette, nyåttårstrøtte nordmenn? Hvem var smart nok til å spille på den dårlige samvittigheten mange av oss sitter med etter å ha kost oss litt ekstra i jula? Applauderte dere da dere kom på at dere også i år kan få klikk og sidevisninger av skremselspropaganda kombinert med folks dårlige samvittighet?

Hvilken del av samfunnsoppdraget tenker dere at dette er? Kanskje mener dere at det faller inn under «Sørge for at folk får nødvending informasjon og tilgang på nyheter»? I så fall er jeg uenig!

Blant de 12 (!) artiklene dere har samlet til meg på VG+ om hvordan jeg kan gå ned i vekt, kan jeg finne «Bli kvitt muffinmagen» og «Tren og spis som en norgesmester». Dette er ikke nødvendig informasjon. Jeg er faktisk litt overrasket over at dere har byttet ut «det farlige magefettet» med det mindre skremmende ordet «muffinmage», men valg av ord gjør ikke saken noe bedre. Spesielt ikke når det under første og beste bilde inne i saken står «FARLIG FETT: …».

Skjermbilde fra VG

Og VG, hvis jeg ikke er norgesmester, er det overhodet ingen grunn til at jeg skal trene og spise som en! Ofte tenker jeg at ikke en gang norgesmestere burde trene og spise som norgesmestere, men det er en annen diskusjon.

Vet dere hva som er grunnen til at jeg kjøpte meg tilgang på VG+ i utgangspunktet, VG? Det var for å lese saken om Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset som har vært innlagt i tre år for alvorlig anoreksi. Som holdt på å dø av underernæring.

Gråter av fortvilelse på telefonen

I romjulen har jeg sittet og tatt Spiseforstyrrelsesforeningen informasjons- og støttetelefon. Jeg har snakket med mennesker som har et så vanskelig forhold til mat, kropp og vekt at det går utover livskvaliteten deres. Jeg har snakket med mennesker som hadde slukt alle 12 artiklene i samlingen deres rått. Jeg har snakket med pårørende til jenter helt ned i 11–12-årsalderen som gråter på telefonen fordi de er redde, fortvilte og maktesløse.

I Spiseforstyrrelsesforeningen er vi opptatt av at en spiseforstyrrelse handler om mer enn mat, det er et utrykk for en underliggende årsak, en rask, effektiv og målbar løsning på et større, mer alvorlig problem, men for mange starter det med en slankekur.

Og VG, hvis jeg ikke er norgesmester, er det overhodet ingen grunn til at jeg skal trene og spise som en!

Jeg er også i kontakt med friske folk. Friske folk som er slitne, forvirrede og trette av å spise.

Friske folk som er lei av mat, som aller helst skulle ønske det fantes en pille med nok næring for en hel dag som de kunne ta i stede (men som de ikke legger på seg av da, selvfølgelig).

Spiser og koser seg med en bismak av dårlig samvittighet

Jeg har møtt jenter som sier at de egentlig ikke er så glad i sushi, men at det er mer Instagram-vennlig enn en burger.

Jeg er blitt kontaktet av jenter og kvinner fra 10 til 60 år som en dag finner seg selv gråtende på kjøkkenet fordi de er så slitne av å velge riktig hele tiden. Som fortvilet sier «jeg er så lei av mat, har jeg en spiseforstyrrelse?».

Noen få ganger er svaret ja, veldig ofte er svaret nei. Veldig ofte er svaret at vi lever i et spiseforstyrret samfunn.

For ikke å snakke om alle som spiser og koser seg med en bismak av dårlig samvittighet og et løfte om å begynne å trene mer eller spise sunnere i morgen.

Jeg er blitt kontaktet av jenter og kvinner fra 10 til 60 år som en dag finner seg selv gråtende på kjøkkenet fordi de er så slitne av å velge riktig hele tiden.

La meg igjen få presisere at det ikke er spiseforstyrrede mennesker jeg snakker om her. Jeg snakker om helt vanlige jenter, gutter, kvinner og menn. Mennesker som syns næring, det vi trenger for å leve og være friske, er slitsomt. Som helst skulle sluppet.

Ifølge Aftenposten ønsker 90 prosent av vestlige kvinner og jenter å forandre på kroppen sin. 90 PROSENT, VG!

– Vi er vitne til kulturell ødeleggelse, sier psykolog og forfatter Susie Orbach i artikkelen.

Og dere er søren meg ikke til hjelp, VG!

Ta samfunnsoppdraget på alvor!

For ordens skyld står det også i artikkelen at 97 prosent av alle slankere mislykkes, så kanskje dere kan bruke tiden deres på å samle artikler om noe annet. Noe viktig. Noe som ikke er med på å ødelegge samfunnet vårt. Noe som ikke er med på å skremme og bygge opp under dårlig selvfølelse, dårlig samvittighet og mislykkede prosjekter. Kanskje dere kan ta samfunnsoppdraget deres på alvor!

Og en ting til, har dere hørt om Sunn Fornuft-plakaten? Hvis ikke, anbefaler jeg at dere sjekker den ut, helst før dere sender ut fremtidige samlinger av artikler. Aller helst før dere skriver artiklene!

Kjære VG, et hjertelig godt nytt år!
Med det nye året følger ofte forsetter, og her har jeg samlet et lite knippe spørsmål, fakta og forslag som kan hjelpe dere stykke på vei – lykke til videre.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

– 90 prosent av vestlige jenter og kvinner ønsker å endre på kroppen. Vi er vitne til kulturell ødeleggelse.

Les også

Overvektiges tunge vei mot Galdhøpiggen: «Jeg tenkte at dette skulle bli en liten hevn.»

Finn Skårderud skriver jevnlig i Aftenposten om blant annet kroppspress. Her er en samling av hans artikler:

Les mer om

  1. Spiseforstyrrelser
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Kropp
  4. Verdens Gang (VG)

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Valgets kval i matbutikken | Ingvill Størksen

  2. DEBATT

    Mye eller lite fett er fortsatt ikke ett fett

  3. DEBATT

    «Hvor mye er det normalt å veie når man er ni år?»

  4. DEBATT

    Skal vi bygge Norge fremover og få bedre utvalg av mat, må vi utfordre de tre matvaregigantene.

  5. DEBATT

    Gi rusmisbrukere mat – uavhengig av om de slutter eller fortsetter med stoff | Mone Eli Sæland

  6. DEBATT

    Nå må vi PRATE om potens, slik at legemiddelindustrien ikke tjener seg støggrike på guttas prestasjonsangst