Debatt

Beslektet kunst

  • Synne Skouen

Arne Nordheim. Akkurat som det skal et åpent og kompetent blikk til å se verdien i et uvanlig eller bortgjemt kunstnerskap, kan kommersiell suksess stå i veien for å bli sett, virkelig sett, som kunstner og først og sist som dét, skriver Synne Skouen. Laurvik, Henrik

En anmelder i Klassekampen fikk meg til Kunstnerforbundet i tide.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Frans Widerbergs bilder har hengt der siden juni, nå er utstillingen tatt ned. Tommy Olssons anmeldelse sto dagen før utstillingsslutt, og gjorde det umulig å ikke gå og se selv.

Står de oss for nær til at vi ser hvor store de er?

Vi snakker om én av våre mest kjente kunstnere, likevel var det smått med solgt-merker å se noen timer før dørene stengte, på de av verkene som var til salgs.

Olsson er kanskje inne på det i sin usedvanlige artikkel: at Widerbergs kunst er så kjent for oss gjennom mange års bred eksponering og med sin konsentrerte tematikk og koloritt, at vi kanskje tror vi forlengst har ham.

Synne Skouen

Men idet Olsson kaster denne oppfatningen på båten og gnir seg i øynene der han sitter, skjer det noe: «Han er jo faen meg en god maler!».

Kommersiell suksess i veien

Nordheim. Akkurat som det skal et åpent og kompetent blikk til å se verdien i et uvanlig eller bortgjemt kunstnerskap, kan kommersiell suksess stå i veien for å bli sett, virkelig sett, som kunstner og først og sist som dét.

For min del kom jeg der jeg satt til å tenke på Arne Nordheim, som tilhørte samme generasjon som Widerberg.

Jeg leter ham etterpå opp i tekst og bilder, og finner i hvert fall ikke umiddelbart referanser til Widerberg, enda så bilde-orientert som Nordheim var.

Altså får jeg selv ta ansvar for den fornemmelse Widerbergs utstilling ga meg av et heftig uttrykksmessig slektskap mellom de to.

Som kanskje også gjenspeiles i kritikken de ble og blir møtt med? For eksempel dette med gjentakelse.

At de i bunn og grunn alltid har holdt på med «det samme». Fint nok som tese – det heter seg jo at en kunstner strever med det samme verket hele livet.

Men ikke verd mange sure sild når kritikere og kolleger kikker en i kortene. Dessuten fint i pakt med hva den engelske psykoanalytikeren Melanie Klein har hevdet, at det å skape kunstnerisk form handler om å ville sette sammen igjen noe som én gang har gått fundamentalt i stykker.

De er romantikere

Sjablonger. Altfor romantisk naturligvis! Og romantikere er de saktens, både Widerberg og Nordheim, om enn av det vektløse slaget, der mennesket kastes ut i veldige klangrom, store spørsmål om liv og død formuleres uten ironisk distanse eller estetisk teori, og så vel konkrete som abstrakte former er legitime.

Angsten for det sjablongmessige er god å ha, men i en kraftfull og tydelig signatur er egne sjablonger rett og slett uunnværlige

Fremfor alt gjenkjenner jeg i disse to kunstnernes bilde— og klangverden noe genuint nordisk; et lys- og skyggespill så sterkt og emosjonelt ladet at det nesten bare kunne oppstå her, i dette landskapet, på toppen av kloden, i fritt fall.

Takk for påminnelsen

Angsten for det sjablongmessige er god å ha, men i en kraftfull og tydelig signatur er egne sjablonger rett og slett uunnværlige. Måten Widerberg eller Nordheim bruker og utvikler sine på, er sikkert studier verd.

Står de oss for nær til at vi ser hvor store de er?

For min del nøyer jeg meg med å glede meg over å ha vært rammet så heftig, midt på en vanlig torsdag – takket være en påminnelse fra en høyttenkende anmelder – av en høyst levende kunstner, Frans Widerberg.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Dolk har vært anonym i 15 år. Frem til nå.

  2. A-MAGASINET

    Dette vil ikke gatekunstneren Dolk drive med lenger.

  3. KULTUR

    Vår anmelder om Astrup-utstilling: "Dette oser kvalitet. Bravo, Henie Onstad!"

  4. KULTUR

    Kunstguiden til København: I kø for Gauguin og Picasso

  5. KULTUR

    Nina Lykkes roman i tredje opplag og solgt til Tyskland

  6. OSLOBY

    10 tips for helgen: Ta et dypdykk i byens kulturliv