Debatt

Når naturen skaper økonomiske forskjeller | Helle Stensbak

  • Helle Stensbak
    Samfunnsøkonom

Spørsmålet om næringslivet bør betale ekstra skatt for å benytte seg av fellesskapets naturressurser blir diskutert i en rekke partier denne våren. Bildet er tatt i Frohavet på Trøndelagskysten. Arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det er lett å privatisere naturens superprofitt. Men er det lurt?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I partiet Venstre er det noen politikere som mener de har sett lyset og vedtatt skepsis til grunnrenteskatt. De ønsker å ignorere rådene som snart vil komme fra fagfolkene som er satt til å utrede dette for fiskeoppdrett, og kanskje får de også med seg politikere i Fremskrittspartiet og Høyre.

Dette høres jo velgersnilt ut. Men er det det? Her forsøker jeg å gi et lynkurs i grunnrenteskatt for dummies, og begynner i den andre enden.

Helle Stensbak er samfunnsøkonom og krimforfatter. Ole Gunnar Onsøien/NTB scanpix

Naturens gratisarbeid

Å jobbe inntektsgivende er å skape noe som har verdi for andre. Grovt sagt må de fleste av oss jobbe ett årsverk for én årslønn.

Men det finnes unntak: Ett er at de som utvinner verdier fra naturen, kan tjene flere årslønner med ett årsverks innsats, eller jobbe langt mindre enn et årsverk for én årslønn.

Årsaken er at naturen produserer verdier uten å ta betalt. Naturen skaper verdier, og den som utvinner dem og selger dem i et marked, oppnår lett en superprofitt. Denne superprofitten kalles grunnrenten og er den økonomiske avkastningen fra «naturens gratisarbeid».

Les også

Turistskatt, klimaflyktninger og 12 andre Venstre-vedtak på kollisjonskurs med Høyre og Frp

Urettferdig ulikhet

Naturressursutvinneren får lett en mye høyere inntekt enn andre. Dette skaper i sin tur økonomiske ulikheter mellom innbyggere i samme samfunn.

På tross av at økonomisk ulikhet lett oppstår, er den sjelden et gode, og i hvert fall ikke når den blir for stor. Og enda mindre når den oppfattes som urettferdig.

Som moralske vesener med rettferdighetssans, anser vi mennesker naturen og de goder den gir, som en felleseiendom. Hvis noen tjener stort på å utvinne fra felleseiendommen mens andre jobber hardt uten å tjene spesielt mye, blir det ofte uro og gjerne fordelingskamper. Slike ser vi for eksempel utspilles i ulike former rundt fiskeriene langs kysten.

Les også

Aftenposten mener: Grunnrenteskatt på oppdrett må vurderes

Privatisere superprofitt

En god måte å løse dette moralske og økonomiske problemet på er å skattlegge superprofitten, altså inndra naturens del av verdiskapingen og fordele den utover befolkningen i stedet for at den forblir i privates lommer. I Norge gjør vi dette så forbilledlig med oljen at andre land kommer hit for å lære. Vi har nemlig både olje og fred, ikke alle oljeeksporterende land har det.

Oppdrettsnæringen har de siste ti årene hatt årlig avkastning på 17,8 prosent, langt over andre bransjer. Her kommer naturens gave, superprofitten, frem i rene tall. Nå utreder et offentlig utvalg om denne næringen bør ilegges grunnrenteskatt, og det er denne utredningen venstrepolitikerne nå tar til orde for å overse. Før de vet hva som kommer!

Er det en bragd? Neppe. Det er lett å privatisere naturens superprofitt. Men er det lurt?

Les også

Spiser du laks? Vet du hva den er laget av?

Fellesskapets beste

Grunnrenteskatten har fordeler det er verdt å merke seg: Det er en skatt som kan trekkes inn uten effektivitetstap, det som beskrives med at det koster 1,2 kroner å inndra en krone i skatt. En krone i grunnrenteskatt koster bare en krone å inndra. Dessuten fordeler den bedre ved å motvirke økningen i forskjeller, og den gjør at folk opplever større rettferdighet.

Dette er ikke verdier man skal kimse av. I hvert fall ikke om man er politiker og ønsker å ivareta fellesskapets beste.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Økonomisk politikk
  2. Privatisering
  3. Natur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Næringen opptrer som om det er den som eier vannet i fjordene. Den er dårlig oppdratt.

  2. NORGE

    Lakseskattforslag kan bli slaktet

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Norge bør fortsette å bygge ut vindkraft

  4. KOMMENTAR

    Noe stinker i norsk lakseoppdrett. Kan det være gjerrighet?

  5. KOMMENTAR

    Tappingen av oljefondet til fordel for etablerte og kanskje utdøende næringer avslører hvor ille det står til

  6. POLITIKK

    Fagforbundet blar opp millioner til rødgrønn valgkamp