Vi må ha en faktabasert debatt om gruvedrift og Repparfjorden | Torbjørn Røe Isaksen
Det er knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen kobberutvinningen fører med seg.
Det er riktig at gruvedrift og sjødeponi fører til inngripen i naturen. Men debatten må være basert på fakta.
Miljødirektoratet har gitt mineralselskapet Nussir tillatelse til å bruke et område i Repparfjorden til sjødeponi. Avgjørelsen ble opprettholdt av Klima- og miljødepartementet da saken ble påklaget i 2016.
Elleve fakta om omdiskutert gruvedrift i Repparfjorden
Mest bærekraftige løsning
Miljødirektoratet har i denne konkrete saken vurdert at sjødeponi er den mest bærekraftige løsningen.
De har vært åpne om at den viktigste negative miljøeffekten fra gruvevirksomheten er at deponiområdet, som utgjør 10–15 prosent av arealene i Repparfjorden, blir beslaglagt, og at effektene på bunnfaunaen i deponiområdet vil være negative så lenge deponeringen pågår. Når deponeringsperioden er over, vil bunndyrene komme tilbake i løpet av rundt ti år.
Jan Helge Fosså hevder i Aftenposten 3. mars at tillatelse til sjødeponi ikke er en bærekraftig bruk av Repparfjorden. Det er legitimt å være mot gruvedrift i Kvalsund med tilhørende sjødeponi, men debatten må basere seg på fakta.
Jan Helge Fosså: En alvorlig forurensende og åpenbart ikke bærekraftig bruk av Repparfjorden
Omfanget av kobber ut i fjorden
I beste fall villeder Fosså når han med store ord omtaler omfanget av kobber som vil gå ut i fjorden.
Ja, metaller som kobber og nikkel vil være en del av avgangsmassene. Dette er metaller som finnes naturlig i fjellet. Tester viser at konsentrasjonene av kobber og nikkel i vannsøylen i fjorden blir svært lave fordi metallene er sterkt bundet til mineralene i avgangsmassene. Dermed utgjør de ikke noen miljøbelastning.
For kobber ventes det en liten økning av konsentrasjonen i vannet, men altså under det som kan gi skadelig effekt på fisk. Det er også i dag betydelige tilførsler av kobber til fjorden via elver i området, for eksempel er det beregnet at det renner mer enn 500 kilo kobber fra Repparfjordelva og ut i Repparfjorden årlig.
Ukontrollert?
Fosså får det til å høres ut som om det ukontrollert vil spres partikler utover det planlagte deponiområdet. Det er ikke riktig.
Miljødirektoratet har satt strenge krav til maksimal tillatt spredning av partikler fra deponeringen utover deponiområdet. Hvis grensene overskrides, må virksomheten stanse deponeringen. Undersøkelser av strømforholdene i fjorden viser at spredningen fra deponeringen ikke vil medføre skade på livet i Repparfjorden utover deponiområdet.
Ikke fare for skade på plankton
Fosså hevder at deponiet vil gi akutt giftige forhold for plankton. Vannutskiftingen i fjorden gjør at plankton følger vannstrømmene, slik at det stadig er utskifting av plankton. Selv om en begrenset del av vannmassene vil være påvirket av partikler fra sjødeponiet, har Miljødirektoratet vurdert at det ikke er fare for vesentlig skade på plankton og økosystemet i Repparfjorden.
Verden trenger kobber. Samtidig er det knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen utvinningen fører med seg. Derfor er det både forsvarlig og fornuftig å gi tillatelse til gruvedrift i Kvalsund.
Mer om gruvedrift i Kvalsund og fjorddeponi i Repparfjorden i Finnmark:
