Debatt

Dagens kortinnlegg | fredag 16.2

  • Debattredaksjonen

I dagens kortinnlegg diskuteres fagfolk og ledelse, bobbanen, lærermangel, spredning av aske, overgripere, innovasjon og papirutgaven av Aftenposten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Myten om blårussens inntog

Matematiker Simen Gaure og samfunnsøkonom Eric Nævdal beklager seg i Aftenposten 9. februar over at andre enn fageksperter er kommet inn som ledere i offentlig sektor.

Spesielt irriterer de seg over ledere fra handelshøyskoler eller «folk som først og fremst er gode på PowerPoint».

Det er ingen tegn til at de to har sett ironien i at en matematiker og en samfunnsøkonom avskriver andre enn fageksperter som ledere i offentlig sektor, mens de selv med den største selvfølgelighet oppkaster seg til eksperter på ledelse og organisasjon.

Hvis de to forskerne hadde bedrevet et minimum av forskning på området, ville de nemlig funnet ut at blårussinntoget i offentlig sektor er en illusjon.

I fjor kom en oppgave ved Norges Handelshøyskole som viste at 38 prosent av større offentlige virksomheter ikke har en eneste siviløkonom i ledergruppen, mot bare 2 prosent i privat sektor.

Vi ser altså at så godt som alle større virksomheter i privat sektor finner det fornuftig å ha siviløkonomer i ledergruppen i samspill med andre kompetanser.

I private virksomheter arbeider siviløkonomer – sammen med ulike fageksperter – med oppgaver som å kartlegge brukerbehov, vurdere investeringer, balansere kvalitet og effektivitet, unngå budsjettoverskridelser og organisere arbeidet på en god måte.

Jeg kan ikke forstå at dette skal være mindre viktig når milliarder av fellesskapets verdier forvaltes enn når private verdier forvaltes.

Tom Bolstad, adm. direktør Econa


Ny feil om bobbanen i OL 1952

I Aftenposten 13. februar gjør redaksjonen et forsøk på å korrigere tidligere opplysninger i «Oslo før» – spalten om at bobbanen i OL 1952 foregikk i Korketrekkern.
I forklaringen på hvor traceen faktisk gikk, blir det dessverre flere nye feil.

Det hevdes at banen «krysset Bomveien ovenfor Midtstua og endte ved Svendstua».
Faktum er at banens nedre del fulgte Heftyebakken og sluttet ca. 200 meter før Heftyebakken krysser i bro over Bomveien. Banen endte i en bratt motbakke (bremsestrekning) opp i lia, der man fortsatt, med litt god vilje, kan se traseen i form av utsprengt stein.
Banens tracé og utforming er godt dokumentert gjennom bilder og kart, blant annet i en større artikkel av Odd Tore Saugerud i Skiforeningens Markadatabase/Markanytt (juni 2015). Artikkelen er en fin inspirasjon til å gå opp banen og oppleve et spennende kulturminne.

Per Rygh, Gråkammen

Gårsdagens kompetansebehov

Jeg beklager at jeg i et innlegg i Aftenposten 5. februar rettet baker for smed, eller egentlig byrå for utvalg, og bebreidet SSB for de utdaterte beregningene av lærerbehov som Kompetansebehovsutvalget har tatt inn i sin utredning (NOU 2018:2).

Det som er mer beklagelig, er at utvalget har publisert gamle beregninger på nytt – det kan forvirre den videre debatt. Det mest beklagelige er at Stortinget 13. februar vedtok at vi skal ha en lærermangel på 10.000 i 2021:

Man justerte ikke opptakskravene, fastholdt lærernormen, justerte ikke masterkravet og fastholdt et etterutdanningskrav som vil medføre at en del eldre lærere vil slutte noen år før de hadde tenkt. Når kravet om 4 i matematikk opprettholdes, vil det ikke være mulig å fylle opp lærerutdanningene i de kommende årene slik at lærermangelen ikke vil bli avhjulpet.

Prof Karl Øyvind Jordell, Universitetet i Oslo


Dansk askespredning

I den danske avisen Politiken kan vi lese at «Prins Henriks aske skal spredes over de danske farvande og nedsættes i en urne i Fredensborg Slotshave.»

Hans ønske var at halvparten av hans aske skulle spres over dansk farvann, og at den andre halvparten skulle senkes ned i Fredensborg Slottshave.
I Norge er det dessverre ikke lov å dele opp asken på denne måten. Det er heller ikke lov å sette ned en urne i sin hage eller på hytta. I Sverige er det lov å dele asken til flere pårørende. Pårørende til den avdøde kan bo på helt forskjellige steder i Norge, eller i utlandet, og bør selvfølgelig kunne få sin porsjon av urneasken, der den kan settes ned på nærmeste gravlund, i hagen eller andre steder.

Gravferdslovens bestemmelse og forskrift om askespredning er for lengst gått ut på dato, og hører hjemme i en forgangen tid.

Lars Olle Engaas, pensjonist


Myter om overgripere

I Aftenposten 12. februar uttaler Trond Ueland ved Bergen fengsel at det er en myte at de fleste overgripere selv har vært utsatt for overgrep.

Internasjonale oversiktsstudier viser at blant unge gutter som begår seksuelle overgrep har mellom 19 prosent og 49 prosent selv vært utsatt for seksuelle overgrep. For jenter er de tilsvarende tallene 50 prosent til 100 prosent.

Det er en fellesnevner for den gruppen som begår overgrep; de selv har en historikk med omfattende sosiale vansker, deriblant egenerfarte seksuelle overgrep. Selv om studiene det her refereres til i hovedsak springer ut fra erfaringer til unge mennesker, er de likevel sammenlignbare med Uelands klientell, da man vet at om lag halvparten av voksne overgripere forteller at de begikk sitt første overgrep som barn eller tenåring.

Alle piler peker i retning av at risikoen for å utvikle overgrepsadferd har en klar sammenheng med egenerfarte volds- og overgrepshandlinger. Stiller man de riktige spørsmålene skal man ikke se bort ifra at dette også gjelder voksne menn innsatt i norske fengsler.

Stian Tobiassen, psykolog og fagansvarlig ved Stine Sofie Senteret


Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på

I en verden der det ikke lenger er de store som utkonkurrerer de små, men de raske som tar innersvingen på de trege, er evnen til stadig å fornye seg og gjennomføre raskt og smidig avgjørende.
Å ansette flere hundre på IT-avdelingen er ikke ensbetydende med å ha et av Norges største innovasjonsmiljøer. DNB er henrykt over at de nå kan tilby svar på lånesøknader på to minutter, og det uten at søknaden er rørt av menneskehender. Da vi lanserte dette i 2009, var vi rundt 140 ansatte i hele banken. Vi så på det som kundenytte, ikke innovasjon.
Som et eksempel på nettopp dette, har vi som første bank i Norge åpnet opp våre tekniske grensesnitt og inviterer kundene til å utvikle sine egne digitale løsninger basert på deres egne data.
Det gikk mindre enn en uke før en kunde presenterte en løsning jeg tviler sterkt på at vi hadde kommet opp med selv. Dette vil vi hevde er innovativt – å bruke kunden, ikke bare ved å lytte til innspill, men ved å la dem utvikle selv. Kortere vei til målet finner man ikke.
Når det kommer til opplevd innovasjon så er det de små tingene som gjør hverdagen litt enklere for kundene i deres hverdag, hvor Vipps er et glimrende eksempel på denne typen innovasjon. Ifølge Norsk innovasjonsindeks har Sbanken evnet å levere denne typen av innovasjon over tid og det er noe vi har tenkt til å fortsette med.

Christoffer Hernæs, digitalsjef Sbanken ASA


Aftenposten i bevegelse

Papiravisen Aftenposten holder ikke tritt med nyhetstempoet, det meste som trykkes er gammelt nytt i dagens hurtigformidlingsverden. Likevel ofrer Aftenposten mange sider til sportsreportasjer. Sideantallet for sport ser ut til å være like stort som sideantallet for politikk i inn- og utland er lite.
Mest av alt går avisen i retning av å være en «eventavis». På morsdagen får du «billigere kjærlighet i bevegelse» med a-kortet. Flere andre helsider er dekket av «event.ap.no». I tillegg kommer morosidene med «Hole in one», «Bak mål», «Under streken»,«Skavlan» og Lene Hvals helside «Dollhouse». «Dette er begredelig», sa journalisten Frydenlund engang fra en fotballkamp i radioen.
Det samme kunne man si om dagens Aftenposten. Sidene fylles opp med store fotografier som kompenserer for innsparingen av lønnen til gode journalister innen politikk og næringsliv. Bysiden for Oslo har mange ganger sekundærkilder, stadig må lesere sende inn rettelser.
Godt at ikke hverken Sundar eller Tinius får alt dette med seg.
Men dog. Den ensomme rytter Harald Stanghelle dekker det meste fra politikk og privatliv, Joacim Lund er god og allsidig. Fra tid til annen presenterer redaksjonen noen godbiter i stor bredde for leserne. Avsløringer og dybdejournalistikk med toppkarakter.
Utgivere og mediefolk snakker så varmt om de mange plattformer. Fortsett gjerne med det, mange lesere vil jo helst selv være med, føle seg inkludert, være en del av Snap, Twitter og Trynoteket.
Men gi oss Avisen tilbake, den plattformen er på sikt uslåelig, på papir.

Torgrim Rolfsen, Drøbak


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Teknologi
  3. Sbanken
  4. Overgrep
  5. Oslo