Debatt

Vi trenger operativ evne. Det tilfører kvinner. | Syver Eskestrand

  • Syver Eskestrand
    løytnant, Hans Majestet Kongens Garde

Troppens evne til å se hverandres styrker, og dermed hjelpe hverandre med svakheter, er blitt bedre, skriver Syver Eskestrand, løytnant. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Både som offiser og feminist er jeg lei nivået på kjønnsdebatten i Forsvaret.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Både som offiser og feminist er jeg lei nivået på kjønnsdebatten i Forsvaret. Med seks års erfaring som nestkommanderende og troppssjef i Hæren, har jeg god erfaring med det å ha kvinner i kamptropper.

Som offiser og troppssjef har jeg alltid hatt som ambisjon å skape best mulig kampkraft fra den massen vernepliktige jeg er blitt tildelt. Dette av to hovedårsaker: Hæren er så liten at hver enkelt soldat har en effekt i å øke operativ evne. Økt kampkraft i troppen, øker sannsynligheten for overlevelse for troppen, dersom vi må forsvare landet.

Syver Eskestrand, løytnant i Hans Majestet Kongens Garde. Foto: Sturlason

Debatten ender alltid opp rundt fysikk

I mitt arbeid med å gjøre meg og mine soldater best rustet til å løse tildelte oppdrag, har jeg arbeidet metodisk med faktorer vi vet gir økt operativ effekt. Den kanskje viktigste faktoren for å skape gode kamptropper, er samhold.

Samhold er ikke det samme som «komfortabelt» og «herlig» arbeidsmiljø, det innebærer gjensidig respekt og tillit internt i hele troppen. Og en forståelse om at jobben som sjef er annerledes enn jobben som maskingeværskytter, og at vi alle bidrar med forskjellige egenskaper.

Debatten om kvinner i Forsvaret ender alltid opp rundt fysikk. Det å bære en skadet makker og evnen til å bære tunge sekker langt. Denne egenskapen er kjønnsuavhengig. Faktum er at mange mannlige yrkesutøvere heller ikke klarer å bære egen makker med utstyr.

En stor del av soldatmassen som kommer hvert eneste år, har en fysisk robusthet som ikke tilfredsstiller de fysiske kravene Hæren har satt til tjeneste i lettinfanteriet.

Kjønnsnøytral verneplikt har gitt meg som troppssjef muligheten til å velge egnede soldater fra en mye større masse enn tidligere. Effekten jeg har sett ved en økt kvinneandel, har vært flere. Ettersom det ikke finnes forskning på disse effektene, er dette min subjektive vurdering som en erfaren fagutøver.

Les også

Helge Lurås: Voldsomt raseri over nødvendig debatt om flere kvinner i Forsvaret

Ser hverandres styrker

Samholdet og mentaliteten i troppen er raskere blitt slik jeg ønsker, da kvinneandelen stort sett fremstår som mer moden. Dette har gjort at troppen raskere har tilegnet seg en profesjonell tilnærming til det å være soldat, samtidig som de har forstått viktigheten av å ivareta troppen som en sosial enhet.

Troppens evne til å se hverandres styrker, og dermed hjelpe hverandre med svakheter, er også blitt bedre. En soldat som ikke klarer å bære eget utstyr, får hjelp med dette, uavhengig av kjønn.

Den operative effekten av at en kvinnelig soldat på 55 kg påtar seg å bære to ekstra pansergranater, er overraskende stor. Vi gutter er enkle og tenker da: Klarer hun det, klarer jeg det. Resultatet er at troppens evne til å påføre fienden tap, økes betraktelig.

Lurås har helt rett i at norske offiserer har yrkesstolthet og at vi vil det beste for Forsvaret. Han har også rett i at Forsvaret burde tillate mer forskning på den effekten vi får av å ha kjønnsnøytral verneplikt. Vi bør ikke frykte forskning på kvinner i Forsvaret! Hvis Forsvarets høgskole prioriterer dette, vil det være et stort steg videre i debatten.

Vi trenger operativ evne, og det tilfører kvinner Forsvaret hver eneste dag.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Verneplikt
  3. Kjønn