Farlig forkynnelse pågår | Cecilie Erland og Sigmund Voll Ådnøy
Flere jurister må ta ordet: Hvor går religionsfrihetens grenser i tilfellet Visjon Norge?
I Aftenposten 12. juli tok vi til orde for å stanse TV-kanalen Visjon Norge med loven.
Grunnlovens paragraf 2 sier det slik: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Skal ulike livssyn leve sammen, må de ta hensyn til hverandres verdier. Det minste vi kan forvente, er at skadelige ytringer ikke gis legitimitet.
Visjon Norge-sjef Jan Hanvold mente i samme avis at vi er med på «en svertekampanje mot ham og hans menighet». Det er vi ikke, og menigheten hans er Visjonskirken, som vi ikke har nevnt.
Ingen vanlig kristen
Så til svaret fra jurist og religionsforsker Njål Høstmælingen 15. juli. Vi mener ikke at man skal forby ting bare fordi man ikke liker dem. Vernet om trosfrihet er viktig.
«Religionsfriheten beskytter (…) det å synliggjøre sin tro og formidle sin tro til andre», skriver Høstmælingen. Trosformidling som skader folks helse og økonomi, er likevel et samfunnsproblem. Religionsfriheten kan ikke trumfe alt annet.
Jan Hanvold er ingen vanlig konservativ kristen med noen upopulære standpunkter. Han preker herlighetsteologi – det predikanten Bjarne Staalstrøm i sin tid kalte «en teologi for de sterke». Hanvold har blant annet forkynt i en preken at en kvinne han kjente, døde på grunn av «mangel på tro».
Kjære jurister
Trossamfunns bønn om gaver kan foregå i ly av religionsfriheten, som jurist Høstmælingen skriver. Men Visjon Norge (som mediehus, ikke trossamfunn) går lenger enn å be om pengegaver.
Som NRK skrev, ba en predikant på TV-kanalen om «velsignelse mot betaling». Visjon Norge har også jevnlig sendt ut håndskrevne «tiggerbrev», melder Nettavisen.
Høstmælingen nevner blant annet Lov om alternativ behandling og Straffeloven som aktuell jus. Vil han vurdere om denne rammer Visjon Norge? Til andre jurister: Hvor går religionsfrihetens grenser? Hva med Diskriminerings- og likestillingsloven? Bør lovene spesifiseres nærmere?
Høstmælingen nevner at myndighetene kan gjøre inngrep hvis det er nødvendig i et demokratisk samfunn. Et inngrep må følge av et presserende sosialt behov. Det behovet er til stede i tilfellet Visjon Norge.
