Debatt

Kort sagt, mandag 21. januar

  • Debattredaksjonen

Ytringsfrihet i akademia, tidligere SSB-sjef Gunnar Jahn og jødene og sosial boligpolitikk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ytringsfrihet og arbeidsmiljø

Den tidligere universitetslederen Stein Evensen prøver i sitt innlegg 14. januar å redusere min kronikk om akademisk frihet (Aftenposten 9. januar) til at «professorer [skal] skjermes for samfunnets reaksjoner når de oppfører seg som pøbler».

Enda så urimelig denne tolkningen er, rommer den interessante elementer. Det sentrale i vårt land og vår tid er ikke å beskytte professorer mot kirke og stat, men mot deres egen arbeidsgiver. Universitetene må her opptre annerledes enn andre arbeidsgivere. Det er blitt tydelig at arbeidsmiljøbestemmelser nå brukes som et våpen for å kneble uønskede ytringer, særlig der det er vedtatte såkalt «nulltoleranse» for krenkelser.

Det er jo for eksempel pussig at en historiker ikke skal kunne kritisere en fagfelle på sitt eget institutt like sterkt som han kritiserer en som jobber et annet sted (Nedkvitne-saken). Arbeidsmiljø som vikarierende kampvåpen både overfor arbeidstagere og valgte politikere ble nylig og tydelig illustrert i en annen type skole; Oslo-skolen.

Kristian Gundersen, professor, dr. philos.



Gunnar Jahn var lite opptatt av jødene

I Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? er dagbøkene til Gunnar Jahn omtalt. Jahn var direktør i SSB, og det står feilaktig i boken at Jahns eneste omtale av jødene var 27. oktober 1942. Det finnes noen flere omtaler, påpekt av Olav Njølstad i Aftenposten 29. desember.

Jeg går ut fra at Michelet med sin feilaktige påstand, vil si at dette ikke spilte noen stor rolle for Jahn. Njølstad viser til at Jahn omtalte jødene en rekke ganger, og at Jahn var opprørt over beslagleggelsen av jødenes formue.
En gjennomgang av dagboken viser at Jahn skriver om jødene tre ganger høsten 1942 i tillegg til omtalen Michelet nevner. 30. oktober skriver han at det er uhygge og nevner jødenes formue. 26. november skriver Jahn om jødiske kvinner og 1. desember om halvjøder og kvartjøder. Njølstad har altså rett i at det er en feil i Marte Michelets bok, men jeg synes nok leseren får et overdrevent inntrykk av Jahns omtale av jødene når Njølstad skriver «tvert imot så omtaler Jahn jødene en rekke ganger».

Jeg kan nevne at det 8. juni 1943 også er en omtale av at Finansdepartementet ikke vil håndtere de beslaglagte jødiske formuer – fordi det jo er tyvegods.

Omtalen av jødene i dagboken bekrefter Michelets underliggende påstand om at dette tema ikke opptok Gunnar Jahn. En helhetlig vurdering av Jahn bør også se på om det statistiske system og registre ble brukt i forfølgelsen av jødene. Dette er drøftet av Espen Søbye i 1998 i artikkelen «Et mørkt kapittel i statistikkens historie?».

Olav Ljones, pensjonist, tidligere ass. direktør Statistisk sentralbyrå (SSB)



Regjeringen satser på boligsosiale tiltak

I Norge skal alle vokse opp med like muligheter til å lykkes i livet. Å sikre at barn og unge har oppvekstvilkår som gir like muligheter til utdanning og arbeid, er vår viktigste oppgave.

I et innlegg i Aftenposten skriver forskere ved Institutt for samfunnsforskning at bolig er en av velferdspilarene, og at grupper som sliter med å kjøpe seg bolig må møtes med målrettede tiltak.

Å eie bolig er med å gi stabilitet og trygghet i hverdagen, og regjeringen er i gang med en rekke boligsosiale tiltak. Vi har blant annet styrket ordningen med leie til eie, som betyr at flere kan kjøpe bolig. Dette gir trygghet og stabilitet for mange utsatte familier. Vi har også forbedret bostøtten og startlånsordningen.
Men det viktigste er at flere kommer i jobb og kan forsørge seg selv. Regjeringens integreringsstrategi skal sørge for at flere får den kompetansen de og arbeidslivet trenger, og inkluderingsdugnaden vår gir flere en vei inn i arbeidslivet.

Vi må ta vare på et velferdssamfunn med gode muligheter for alle, små forskjeller, tillit og samhold. Det krever at vi har en aktiv politikk for å inkludere og integrere alle i fellesskapet.

Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister (H) og Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister (H)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Andre verdenskrig
  3. Holocaust
  4. Statistisk sentralbyrå
  5. Ytringsfrihet
  6. Akademia
  7. Jan Tore Sanner