Debatt

Vi som ville likt å forbli i våre «shithole countries» | Oliver Mizero

  • Oliver Mizero
    student og flyktning
Det var dagen etter at statsminister Erna Solbergs besøkte Donald Trump i Det hvite hus at presidenten uttalte at han vil ha færre immigranter fra «drittland», og flere fra Norge.

Som flyktning fra krig, kan jeg si at mange av oss elsker våre opprinnelsesland og savner å kunne være der.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Flyktning og Kirkens Nødhjelp-medarbeider Innocent Nigindu hjelper den lille jenta Regine Nkama, som har gått seg bort i leiren i Dundo i Angola.

Kritikken hagler mot president Donald Trump etter han betegnet Haiti, El Salvador og afrikanske nasjoner som «shithole countries». Derved har Trump kalt landene i moderkontinentetet for «shitholes».

Fargede folk som afrikanere og haitiere, og også mange hvite, er opprørte, sinte og urolige. Det bemerkes at mens USA ønsker færre av oss fra «shithole»-land, så foretrekkes folk fra presumptiv «goodhole»-land, som tydeligvis skal være Norge. Skjønner du?

Jeg vil påpeke et annet perspektiv, fra noen av oss som kommer fra disse «shithole»-land og befinner oss i Vesten, men som heller ville likt å forbli i våre «shitholes».

Oliver Mizero er student og flyktning.

Tvunget ut av krig og konflikt

Gjett hva, folkens? I mange tilfeller var det ikke vårt valg eller et ønske å forlate våre «shitholes». Vi ville heller blitt der, for mange som kommer fra disse «shitholes» blir behandlet slik at de føler at deres «shithole»-land var paradis. Men vi er tvunget ut på grunn av kriger og konflikter, som ofte er direkte eller indirekte sponset av vestlige regjeringer i det store politiske spillet.

Noen av oss havnet frivillig eller ufrivillig som flyktninger. I store deler av 1990-årene og frem til i dag er Afrika preget av krig og voldelige konflikter. Afrikas første «verdenskrig» startet i Kongo, og åtte naboland var innblandet. Det antas at hittil er nærmere seks millioner mennesker døde som direkte eller indirekte resultat av krigshandlingene.

Mye av konfliktbildet og mønstrene er likevel fortsatt til stede i regionen, hvor autoritære ledere, ofte med støtte fra Vesten, har styrt disse «shithole»-landene siden frigjøringen, og som med vold og maktmisbruk hindret utvikling og demokrati. Men den autoritære lederstilen basert på massemord og terror har aldri i historien vært garantist for varig fred og politiske løsninger som gir befolkningen et trygt og rikere liv.

Les også

Sivile drepes eller sendes på flukt. Krisen blir bare verre. Likevel blir Kongo nå FN-vaktbikkje for menneskerettigheter.

Du ville også flyktet

Nå, hva skal folk som meg gjøre? Forbli i mitt «shithole»-land og bli terrorisert eller drept? Eller flykte for trygghet og befinne meg i Europa – nærmere bestemt Norge. Vi gjorde det siste.

Du kan undres hvorfor man ikke bare drar til sine nabo-«shithole»-land?

Vel, svaret er enkelt: Når en diktator jager deg på tvers av landegrensene, med ønske om å utrydde deg og dine kjære, løper du så langt du kan. Hvis Nordpolen ikke var så kaldt, hadde vi vært der, men som du vet, så liker ikke vi afrikanere å bli dypfryst.

Alvorlig talt så elsker mange av oss våre «shithole»-land, og dessuten er vi definitivt ikke late. Vi kan til og med være like hardtarbeidende som nordmenn, men når du har kuler som fyres løst overalt rundt deg, og står overfor trusselen om død og tortur når som helst, så kan jeg love deg at du også ville flyktet.

Les også

  1. Norge har også vært et «drittland» for amerikanerne

  2. Nordmenn var ønskede innvandrere i Amerika

Lengselen stimulerer til innsats

Derfor risikerer folk livene sine ved å krysse farlige hav i små, overfylte båter. Ja, jeg er klar over at noen av dem gjør det av håp om et rikere liv i Vesten, såkalte økonomiske migranter. Jeg kan ikke snakke for dem, siden jeg ikke er en av dem.

Derimot, som en flyktning fra krig, kan jeg si at mange av oss elsker våre såkalte «shithole» opprinnelsesland og savner livet slik det var, og å kunne være der. Men vi befinner oss i Vesten hvor vi nå kan ha råd til å sove i fred, drømme, og et ha et bedre liv med mange muligheter, uten å måtte leve i evig frykt om uforutsigbar fremtid.

Jeg kan love at vår lengsel etter opprinnelseslandet ikke hindrer oss i å bidra til de samfunn som har gitt oss redning – tvert imot vil det stimulere oss til innsats til alles beste.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. Flyktninger
  3. Donald Trump
  4. Retorikk