Debatt

Dagens kortinnlegg, fredag 6. april

  • Redaksjonen

I dagens kort sagt diskuteres eggdonasjon, Norges forsvarsevne, surrogati, teknologi i skolen, holdninger til Downs syndrom og ny kunnskap om lekens betydning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Menneskelivet starter i befruktede eggceller

I Aftenposten 4. april tar Kristin Halvorsen og Ole Johan Borge i Bioteknologirådet til orde for en liberalisering når det gjelder forskning på befruktede egg. De starter sitt innlegg med å beskrive et befruktet egg som noe som har potensial til å utvikle seg til et menneske. Det befruktede egget er ikke et potensielt menneske, men det tidligste stadiet av menneskelivet. Starten på en gradvis og glidende utvikling frem til fødsel. Derfor er det alvorlig etiske innvendinger til deres innlegg.

  • Metoden med nedfrysing av ubefruktede eggceller blir stadig bedre. Innenfor assistert befruktning vil det derfor være et stort etisk fremskritt hvis man kun befrukter de eggcellene man vil sette inn i kvinnens livmor og fryser de øvrige ned til senere bruk.
  • Mange ufrivillig barnløse vurderer å benytte eggdonasjon eller surrogati for å få barn. Så lenge man har en praksis innenfor assistert befruktning som fører til overtallige befruktede egg, bør slike egg fremfor å destrueres, tilbys for embryoadopsjon. Altså at de kan bæres frem av andre enn de genetiske foreldrene. Da unngår man å destruere menneskeliv i tidlig fase og flere vil kunne få oppfylt sine ønsker om barn.

Det er vanlig å tanke at mennesker ikke skal brukes som midler, men være mål i seg selv. Befruktede eggceller er starten på et menneskeliv. De overtallige, befruktede eggene bør derfor ikke brukes til forskning der de kun vil være midler for vitenskapen, men tilbys for embryoadopsjon der de vil være mål i seg selv.

Magnar Kleiven, generalsekretær i Norges Kristelige legeforening


Forsvarets årsrapport viser sunnhetstegn

I lederartikkelen 5. april skriver Aftenposten at «Forsvaret vårt ikke er rustet til å ivareta landets sikkerhet». Det er i beste fall en halv sannhet.

Det er riktig at Forsvaret har enkelte utfordringer. Det har vært en utfordring å produsere nok flytimer med maritime overvåkingsfly. De nye NH90-helikoptrene er kraftig forsinket. Stridsvognene våre begynner å dra på årene.
Å holde seg med et forsvar er svært, svært dyrt. Det tar tiår å bygge reell forsvarsevne, og kun måneder å ødelegge den. Regjeringen har systematisk satset på å bygge forsvarsevne siden 2013, med økninger i milliardklassen hvert eneste år. En rekke kapasiteter er i ferd med å fornyes: Nye jagerfly, overvåkingsfly, ubåter, kystvaktfartøy, stormpanservogner, luftvern, artilleri, lastevogner og en rekke andre prosjekter. Vi er enda ikke helt i mål, men utviklingen er definitivt snudd i løpet av de siste årene.
Lederens påstand om «færre soldater på førstegangstjeneste i 2016 enn 2017» er for øvrig ikke riktig. Antallet som fullførte førstegangstjenesten økte tvert imot fra 6857 til 7387 fra i forfjor til i fjor (s. 3 i årsrapporten). Det er altså flere piler som peker i riktig retning enn Aftenposten ønsker å vedkjenne seg.

Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsmann Høyre


Ingen konspirasjon bak teknologi i skolen

I en kronikk onsdag 28. mars skriver Glenn- Egil Torgersen og Herner Sæverot om teknologi i skolen som et folkebedrag og hevder at det ikke har vært god tone å forske på læringsutbytte fra digitale læremidler.
Det er vanskelig å kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Ved IPED, Universitetet i Oslo har det vært gjennomført en rekke forskningsprosjekter innen IKT og læring de siste 20 år (søk f.eks. opp Ark & App), noe som gir et helt annet bilde.

Det gir liten mening å diskutere om digital teknologi generelt er bra eller dårlig for læring. Noen er godt, andre dårlig. Vi trenger mer forskning på hva som gjør de gode, digitale læremidlene bra og hvordan vi kan gjøre dem bedre.
Videre er det viktig å gjøre lærere bedre kjent med bruk og vurdering av digitale læremidler. De skal inn en pedagogisk struktur og fungerer sammen med lærerens veiledning. Her har vi en lang vei å gå både i Norge og internasjonalt, men vi kommer ikke videre ved å utvikle konspirasjonsteorier. Digital teknologi og digitale læremidler har sin selvfølgelige plass i skolen, i fag og for å utvikle digitale ferdigheter. Effektiv bruk av digital teknologi, også som hjelpemiddel for læring, blir en essensiell del av fremtidens kompetanser.

Anders Kluge, forsker, Institutt for Pedagogikk, Universitetet i Oslo


Handlinger, holdninger og krenkende ytringer

Da Sylvi Listhaug publiserte en anklagende ytring på Facebook, ble hun tvunget til retrett. En av grunnene var at denne ytringen, antagelig utilsiktet, inspirerte andre til å komme med hatefulle ytringer.

Hver gang en fornyet og forbedret fosterdiagnostikk blir behandlet i Stortinget intensiveres foraktfulle ytringer om mennesker med Downs syndrom (trisomi 21) i sosiale medier, på debattsider og i det offentlige ordskifte.
I mai skal bioteknologiloven, Stortingsmelding 39 (2016–2017), evalueres i Stortinget. Da skal også den nye metoden NIPT/NIPD drøftes. Metoden påviser trisomi 13, 18 og 21 hos foster.

Denne metoden er mer treffsikker og enklere å bruke enn tidligere metoder, heter det. Ca. 90 prosent av foster som får treff av nåværende metoder for påvisning av trisomi 21 blir abortert ifølge statistikken. Når disse kalde fakta blir bearbeidet og omformet i dagligtale, hører og leser vi om mobbingen av og forakten for mennesker med Downs syndrom. For disse menneskene er jo de synlige representantene for hva nåværende metoder og den fremtidige metoden NIPT/NIPD kan avdekke av karakteristiske funn som er så små at man kun får øye på det i mikroskopet.

Nå ligger altså alt til rette for en ny omgang med foraktfulle ytringer om mennesker med Downs syndrom.
Hører jeg noen som sier unnskyld? Ikke det, nei.

Berit Holth, Oslo


Ny kunnskap om lekens begrunnelse

Per Brodal og Charlotte Lunde skriver en viktig kronikk 3. april. Vi deler deres bekymring for at et stadig økende læringspress på de yngste barna kan få alvorlige følger. Vi er også enige i at nok tid til å leke fritt er avgjørende for barns livskvalitet. Brodal og Lunde avslutter sin kronikk med å understreke hvor viktig det er med kunnskap om lek.
De siste årene er det kommet en rekke banebrytende studier om lek. Særlig har forskning i skjæringspunktet mellom kultur- og naturvitenskap bidratt med nye innsikter. Innsikter som utfordrer Brodal og Lundes grunnleggende antagelse om at lek er viktig for mennesker og andre dyr fordi den bidrar til læring som vil være avgjørende for fremtidig livsdyktighet.

Dette er en utbredt antagelse og omtales gjerne som praksishypotesen om lek. Det er en hypotese verdens ledende lekforskere nå betviler. I stedet for funksjonelle forklaringer om læring fremhever de at dyr leker fordi det gir glede og er tilfredsstillende i seg selv. Å forklare lek som en selvtilfredsstillende og ufunksjonell aktivitet noen deltar i for dens egen skyld utfordrer etablert kunnskap og stiller nye spørsmål.
Vi vil i denne sammenheng bare peke på at denne nye kunnskapen kutter en forbindelse som altfor ofte er tatt for gitt i pedagogiske sammenhenger, nemlig den antatte forbindelsen mellom lek og læring. Den utfordrer ikke minst antagelsen om at læring er lekens begrunnelse. Det stemmer ikke med ny forskningsbasert kunnskap.

Einar Sundsdal, førsteamanuensis, Inst. for ped. og livslang læring, NTNU
Maria Øksens, førsteamanuensis i ped, Inst. for lærerutdanning, NTNU


Hva er barnets rettigheter?

«Barns rettigheter må sikres, også ved surrogati,» skriver Geir Kvarme og Helge Ytterøy L’orange i Åpne Høyre i Aftenposten 6. mars.

Det vil de fleste være enige i. Men hva er barnets rettigheter?
Kvarme og L’orange ser ut til å mene at barnets rettigheter er ensbetydende med at begge bestillerforeldre skal få foreldrerett til barnet.
Det finnes ikke noe grunnlag i barneretten for en slik forenklet forståelse av barnets rettigheter.
Barneretten har flere elementer og innebærer blant annet barnekonvensjonens artikkel 7 om at barnet så langt som mulig har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Staten kan ikke uten videre plassere foreldreskap hos voksne som er i besittelse av et barn.
Kvarme og L’orange tar til orde for at når par leier surrogatmor i utlandet skal begge omsorgspersoner «omgående» få foreldrerettigheter «ved ankomst til Norge». Da blir spørsmålet: Hva ville være forskjellen på dette og innføring av surrogati i Norge? Og dersom et par leier en surrogatmor i Norge som føder her i landet, hvorfor skulle norske myndigheter nekte dette paret å få samme behandling?

Øyvind Håbrekke, forfatter av boken «Den liberale familien», tankesmien Skaperkraft


Les mer om

  1. Bioteknologirådet
  2. Eggdonasjon
  3. Israel
  4. Gaza
  5. Downs syndrom
  6. Pedagogikk