Jo, reservestyrker fungerer | Jørgen Berggrav

Uten reservister er det ikke mulig å få mange nok til å utføre de oppgavene Forsvaret vil måtte løse i en konflikt over tid.

Forsvarets årsrapport ble lagt frem av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tirsdag 3. april. Årsrapporten er Forsvarets beskrivelse av hvordan Forsvaret har løst oppgavene de er gitt av Stortinget og hvordan pengene de har fått er brukt. Det er ikke noe glansbilde forsvarssjefen tegner.

Et stramt budsjett, økte kostnader på materiell og økt kompleksitet innen både drift og operasjoner gjør at Forsvaret må utnytte alle muligheter. Av Hærens totalbudsjett i 2017 på rett under 6,2 milliarder kroner, gikk 60 prosent til personell- og administrasjonskostnader. Personell er dyrt.

Reservister som alternativ

Nettopp derfor ser Forsvaret på alternative muligheter – reservister. Flere av Norges allierte og samarbeidspartnere, for eksempel Storbritannia, USA, Nederland, Tyskland, Finland, Danmark og Sverige, har etablert fleksible og kostnadsbesparende løsninger i sine forsvar i samarbeid med det sivile samfunn.

Denne vurderingen deles imidlertid ikke av lederen i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, som i Aftenposten uttaler at han ikke «et øyeblikk tror at en ordning med reserver kan fungere». Mener Bongo med dette at Heimevernet er ubrukelig?

Det er kanskje ikke så merkelig at en fagforeningsleder ser det som viktigst å ha flest mulig ansatte i sin sektor, også fordi det styrker medlemsgrunnlaget. Men, god ressursutnyttelse er det ikke.

Kompetanse «avlæres» ikke ved dimittering

Krig er ikke for amatører, og også Norske Reserveoffiserers Forbund ser at den profesjonaliteten som gjennomsyrer Forsvaret, er viktig for den operative evnen. Men, det er altså ikke slik at kompetanse og erfaring er noe som «avlæres» i det øyeblikk man dimitteres og går ut leirporten.

Når personellet forlater Forsvaret, opparbeides verdifull kompetanse sivilt, og ved å vedlikeholde den militære kompetansen gjennom repetisjonsøvelser og annen virksomhet, kan personellet være verdifulle i mange år, alt etter hva slags posisjon de skal fylle.

Et spørsmål om kompetanse

Det er altså spørsmålet om personellet har kompetanse til å fylle som er avgjørende, sammen med tiden det tar for å være klar til strid. Dette er forhold det må tas høyde for når en modernisert reservistordning er i støpeskjeen.
Uten reservister er det ikke mulig å få mange nok til å utføre de oppgavene Forsvaret vil måtte løse i en konflikt over tid.

Dersom man hadde kunnet bruke Forsvaret som et selektivt utenrikspolitisk verktøy, hvor man selv bestemte hvilke oppdrag man ville påta seg, kunne saken stilt seg noe annerledes. Men, slik er den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke i dag. Vi har ingen sikkerhet for at det ikke vil bli bruk for Forsvaret, og oppgavene er det motstanderen som bestemmer. Forsvaret må utvikles deretter, ved å utnytte samfunnets kompetanse og arbeidskraft optimalt. For alt vi har. Og alt vi er.