Dra middelalderen inn i det moderne Oslo | Carsten Paludan-Müller

Rundt om oss bygges det opera, museer og bibliotek – store markante bygg, som viser ambisjonen om å plassere Oslo sterkt blant Europas kulturbyer.

Oslo ble en viktig europeisk kulturby i middelalderen. I hjertet av dagens Oslo ligger to viktige museumsbygg fra en annen kulturell vekstperiode, Historisk Museum og Nasjonalgalleriet. Sammen kan de danne en verdig ramme for å vise frem en viktig del av vår rike middelalderlige kulturarv.

Kongeby i et nordatlantisk rike

Men de besøkende i byens sentrum ser ikke Oslos dype historie. De ser ikke at byen ble viktig i middelalderen – en kongeby i et stort nordatlantisk rike.

For å se det må de enten ut til Akershus, som Håkon V Magnusson lot bygge, da han gjorde Oslo til hovedstad i 1314.

Eller så må de ta en tur ut i Middelalderparken, i området hvor den første kongeborgen og det eldste Oslo lå.

Der andre byer med en gammel historie har grodd som en løk med det eldste laget i sentrum ble Oslo omplantet av Christian IV etter bybrannen i 1624, slik at det eldste nå ligger uten for dagens sentrum. Derfor er det viktig å forbinde ruinene i en nyutviklet Middelalderpark og Akershus festning med et tydelig middelaldertema i dagens levende sentrum rundt Karl Johan-aksen.

En internasjonal samling

I disse årene gjør arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, rike funn av bygninger, gjenstander og skjeletter nær middelalderparken. I årene fremover kan funnene danne grunnlag for forskning og formidling og gi oss nye innsikter i hvordan byen vokste og folk i Oslo levde i middelalderen.

De nyeste utgravningene har allerede vist at Oslo var en viktig europeisk by i middelalderen.

Sporene etter det Norske middelalderriket ses bare diskret andre steder i Oslo.

En av de fineste samlinger av kirkekunst fra tiden finnes i dag på Kulturhistorisk Museum.

Det er en samling av internasjonalt format, men plassen er trang i museet hvor bare en liten del er utstilt.

Museet har lansert tanken om å vise frem samlingen i Nasjonalgalleriet, når Nasjonalmuseet i 2020 flytter ut for å ta et av Nordeuropas største museumsbygg i bruk. Her skal vi møte de store norske og internasjonale kunstnere fra de seneste århundrer. Her skal Norges hovedstad vise seg frem som europeisk kulturby. Men for helt og fullt å bli anerkjent som det må byen også vise sine og nasjonens dype kulturelle røtter og forankringen i middelalderen.

Stiklestad 2030

I 2030 markerer vi tusen-året for slaget ved Stiklestad og for den norske riksgrunnleggelse og innføringen av kristendommen. Med den fulgte en kulturell og kunstnerisk blomstring, og en europeiseringsprosess som gjenspeiler seg i en storstilet produksjon av litteratur, arkitektur og billedkunst. Det bør vi være stolte av og vise frem i de fine rammer på Nasjonalgalleriet. Et integrert museumsmiljø på Tullinløkka som utnytter potensialet i de to markante museumsbygninger hadde gitt byen en verdig ramme for en samlet fortelling om nasjonens og hovedstadens opprinnelse og plass i verden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter