Debatt

Stortingets innsynsrett i Nav-saken | Eriksen og Ikdahl

  • Christoffer Conrad Eriksen
    Professor, Institutt for offentlig rett
  • Ingunn Ikdahl
    Professor, Institutt for offentlig rett

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har nektet innsyn i Regjeringsadvokatens råd med den begrunnelse at det er fast praksis at det ikke gis innsyn i Regjeringsadvokatens vurderinger, og at disse heller ikke oversendes Stortinget, skriver innleggsforfatterne. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Det er i Stortinget, også i nyere tid, lagt til grunn at regjeringen har en rettslig plikt til å utlevere sine interne dokumenter til Stortinget.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Svein Harberg sier i Politisk kvarter 9. januar at det ikke har vært «kutyme for å utlevere til Stortinget «interne dokumenter som regjeringen bruker i sitt arbeid». I lys av den pågående kontrollhøringen om Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning er det grunn til å minne om at regjeringen etter Grunnloven § 75 f har en plikt til å forelegge «alle offentlige innberetninger og papirer» for Stortinget. Bestemmelsen har vært i Grunnloven fra 17. mai 1814.

Svein Harberg. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Ikke vanlig, men likevel gjeldende rett

Harberg har rett i at det ikke er vanlig å utlevere regjeringens interne dokumenter til Stortinget, og at det i den forstand har vært kutyme at interne dokumenter ikke utleveres. Men selv om det ikke har vært vanlig å utlevere regjeringens interne dokumenter til Stortinget, har Stortinget likevel i noen unntakssituasjoner krevd innsyn i regjeringens dokumenter.

Det er i Stortinget, også i nyere tid, lagt til grunn at regjeringen har en rettslig plikt til å utlevere sine interne dokumenter til Stortinget. Da Stortinget i 2003 behandlet Frøiland-utvalgets rapport om Stortingets kontroll med regjering og forvaltning, ga flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen klart uttrykk for hvordan Grunnloven § 75 f skulle tolkes. Flertallet i komiteen la til grunn «at det etter gjeldende rett ikke kan oppstilles noe generelt unntak fra Stortingets formelle innsynsrett i interne dokumenter. Etter flertallets vurdering er det heller ikke ønskelig eller mulig å oppstille spesielle unntak, for enkelte typer dokumenter som formelt skal være unntatt.»

Innsynsrett i unntakssituasjoner

Videre antok flertallet i komiteen at «Grunnloven § 75 f i prinsippet gir Stortinget rett også til å kreve innsyn i R-notater, R-referater mv.», samtidig som det ble understreket «at det her er grunn til å utvise særskilt varsomhet.»

Selv om dette dreier seg om de meste interne dokumentene i regjeringens arbeid, mente flertallet likevel at Stortinget hadde innsynsrett, i hvert fall i unntakssituasjoner. Komiteen la til grunn at slike «innsynskrav bør bare være aktuelt helt unntaksvis, dersom det allerede er avdekket sterkt kritikkverdige eller ulovlige forhold, og dersom innsyn i regjeringens drøftelser er den eneste måten å klarlegge de reelle ansvarsforhold på. Eller alternativt for å avkrefte uberettiget mistanke.»

I den grad det finnes referater fra møter internt i departementet eller interne møter mellom departement og andre deler av embetsverket, er det klart at dette også er omfattet av innsynsretten etter Grunnloven.

Selv om slike innsynskrav bare bør være aktuelle i unntakssituasjoner, er det klart at Nav-saken er en slik unntakssituasjon. Det er allerede avdekket uberettigede fengslinger, og innsyn i de interne dokumentene vil være den eneste måten å klarlegge de reelle ansvarsforhold på, slik at eventuell uberettiget mistanke kan avkreftes.

Statsråd Anniken Hauglie. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

Omfatter også Regjeringsadvokatens råd

Stortingets innsynsrett etter Grunnloven gjelder også de juridiske råd regjeringen har fått fra Regjeringsadvokaten. Statsråd Anniken Hauglie har nektet innsyn i disse rådene med den begrunnelse at det er fast praksis at det ikke gis innsyn i Regjeringsadvokatens vurderinger, og at disse heller ikke oversendes Stortinget.

Hauglie har også vist til at «Fortroligheten rundt Regjeringsadvokatens rådgivning bygger på de samme grunnleggende hensyn som ellers gjelder for beskyttelse av forholdet mellom advokat og klient.»

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

På tross av Hauglies utsagn kan likevel ikke regjeringen nekte innsyn dersom Stortinget ber om det etter Grunnloven § 75 f. Slik Fredrik Sejersted fremholdt i sin doktoravhandling om Stortingets kontrollfunksjon, utgitt som boken Kontroll og Konstitusjon i 2002, er det «galt å sammenligne departementet med en vanlig privat «klient», og regjeringsadvokaten med en vanlig «advokat». Dette er uttalelser som avgis av et offentlig organ, til bruk under offentlig myndighetsutøvelse.» (s. 853).

Videre fortsetter Sejersted at «For Stortinget kan det i en gitt kontrollsak være av stor interesse å få vite hvilke råd regjeringens fremste jurister har gitt, særlig dersom det senere viser seg at statsråden har begått feil fordi han ikke fulgte rådene.» (s. 853-854). Nav-saken er nå en kontrollsak hvor det er av stor interesse å få vite hvilke råd statsråden har fått.

  1. Les også

    Nav nedprioriterte å lete etter ulovlige utenlandsopphold før 2010 og manglet metoder

  2. Les også

    Hauglie nekter å offentliggjøre dokumenter fra møtet med Nav-sjefen

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Nav
  3. Anniken Hauglie
  4. Svein Harberg

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er vanskelig å forstå hva regjeringsadvokaten mener

  2. POLITIKK

    Jusprofessorer: Dette må Stortinget kreve svar på for å oppklare trygdeskandalen

  3. POLITIKK

    Hauglie nekter å gi Stortinget dokument fra møtet med Nav-sjefen

  4. POLITIKK

    Stortinget vil tvinge Hauglie til å gi ut hemmelig Nav-papir

  5. DEBATT

    Stortingets innsyn i teori og praksis

  6. POLITIKK

    Het debatt om hemmelighold av Nav-dokumenter