Kort sagt mandag 24. august

Rettsstatens prinsipper, rusreform, rullestolbrukere, avisabonnement. Her er dagens kortinnlegg.

Mangelfull forståelse av rettsstatsbegrepet

Aftenposten hevder på lederplass at Senterpartiet og jeg ikke opptrer i tråd med rettsstatens prinsipper når vi engasjerer oss som vi gjør, i saken om krav til den fremtidige sjefen i Oljefondet.

Aftenposten har en snever og mangelfull forståelse av rettsstatsbegrepet når de trekker rettsstaten inn som trumfkort i saken. Rettsstatens kjerneoppgave er å beskytte borgerne mot å bli utsatt for urimelig og vilkårlig behandling av staten. Det er, etter mitt syn, i kjernen av Stortingets oppgave å sørge for at den øverste forvalteren av vår felles formue har tillit, er uten bindinger og ikke har en egeninteresse i de investeringer som gjøres på vegne av oss alle.

Aftenpostens omtanke virker på meg å være rettet mot ledelsen i Finansdepartementet, Norges Bank og Oljefondet. Det er etter Senterpartiets syn i både innbyggerne og nasjonens interesse at denne saken løses på en måte som gjør at vi får en oljefondssjef som har støtte fra Stortinget, som representerer folket som formuen forvaltes på vegne av.

Aftenposten påpeker at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Dette er også en bestemmelse som har til formål å beskytte borgerne. Er det Tangens forventning om å få jobben som Aftenposten har i tankene? Vi forutsetter at det med vilje fra aktørene til å finne en løsning ikke vil være slik at jusen står i veien.

Det er viktig å holde fast på hva denne saken handler om. Stortinget behandler et brev fra Norges Banks eget tilsynsorgan. Tilsynsorganet er sterkt kritisk til mange avgjørende punkter i ansettelsen av Tangen. De er krystallklare i sin kritikk om uheldige bindinger, investeringer i skatteparadis og mulige interessekonflikter. Representantskapets klare kritikk må vi på Stortinget ta stilling til, og Senterpartiet deler hovedinnvendingene til et samlet tilsynsorgan: Skal vi gi oppgaven med å forvalte over 10.000 milliarder felles sparekroner til en person uten først å fjerne all tvil om det foreligger interessekonflikter eller ikke?

Ifølge jusleksikon.no er en rettsstat «en stat med et velutviklet og sivilisert rettssystem». Om Stortinget sørger for at vi får en oljefondssjef uten bindinger, så vil nok de fleste utenfor Aftenpostens redaktørklubb fortsatt mene at Norge er et velutviklet og sivilisert rettssystem.

Trygve Slagsvold Vedum, leder, Senterpartiet

Rusreform: Fra straff til forbedring

Stiftelsen Kraft og Stangehjelpa protesterer mot rusreform. Som de tolker det, er det i strid med mandatet å fjerne straff, men det stemmer ikke.
I mandatet la man opp til kvalitetskontroll. Utvalget ble bedt om å se nærmere på forholdet mellom lov og menneskerettigheter, og konklusjonen var at vi må vekk fra straff. Derfra har mange begynt å tenke nytt, men ikke de med investert interesse i forbudet.

Disse ser bort fra alt rapporten sier. Det at staten må vise gode grunner for å fortsette som før, er de ikke interessert i. I stedet fortsetter de panikken som utvalget prøver å ta et oppgjør med. De er derfor veldig «redde» for hvordan det skal gå. Og om noen påpeker den irrasjonelle moral som preger frykten, den som gjør at de vil ha ett regime for alkohol og et helt annet for illegale stoffer, fortsetter de sitt mantra.
Det er trist å se slik kognitiv dissonans. Til tross for det: Utvalgets rapport, og ikke minst menneskerettighetene, ugyldiggjør motforestillinger. De minner om uavklarte rettigheter og statlige forpliktelser. Heller enn å ivre for straff, bør forbudstilhengerne støtte en sannhets- og forsoningskommisjon.

Det er dette som er naturlig når offentlig panikk er påvist. Det er dette som er naturlig når lov og sunn moral har vist seg som to forskjellige størrelser. Og det er dette som er naturlig når vi skal bøte på skadene som følger.

Roar Mikalsen, leder, Alliansen for en rettighetsorientert ruspolitikk (AROD)

Ta rullestolbrukerne!

Heldigvis bruker alle som kjører elsparkesykkel, hjelm. Ingen kjører med to personer på sykkelen. Ingen kjører i beruset tilstand. Alle tilpasser hastigheten etter kjøreforholdene. Ingen sparkesykkel kjører fortere enn 15 km/t. Alle parkerer sykkelen pent og uten hinder for andre. Og det skjer aldri ulykker. Så det er åpenbart ikke behov for å regulere slik ferdsel spesielt eller strengt.
Derimot har Samferdselsdepartementet nå foreslått å innføre et dobbelt sett av forsiktighetsregler for dem som bruker elektrisk rullestol.

Jeg er enig med regjeringens og samferdselsmyndighetenes riktige prioritering: Fokuser på verstingene i trafikkbildet. Ta rullestolbrukerne. De slenger fra seg stolene sine overalt. De kjører uten redsel for å brekke bein og rygg, ofte både tre og fire i samme stol, og gjerne ruspåvirket og i en svimlende fart. Egentlig burde de blitt fratatt stolene. Så kunne de sitte der de satt. På avstand, slik at skikkelige folk med elsparkesykler kunne ferdes trygt og uhindret.

Lars Ødegård, spesialrådgiver, Norges Handikapforbund

Avisene som ikke vil ha pengene mine

Avisene er på full fart inn i digitale løsninger, men forretningsmodellen står fortsatt fast i papiret. Der Spotify tilbyr (nesten) alt av musikk, må vi kjøpe digitale avisabonnementer enkeltvis. Nå ser jeg at et mediehus tilbyr tilgang til alle sine lokalaviser. Det er bra, men det jeg vil ha, er tilgang til alt, og jeg er villig til å betale for det. Om ett digitalt abonnement koster 3000 kroner pr. år, kunne jeg tenke meg å betale det dobbelte for å få digital pluss-tilgang til alle aviser – altså en Spotify-modell. Billigere løsninger med begrenset tilgang kunne man også tenke seg, for eksempel begrenset til et antall artikler i andre aviser.

Det er ikke så ofte i dag at markedet ikke dekker klare behov, men det virker som om avisene ikke er interessert i pengene mine.

Kai A. Olsen, professor emeritus i informatikk, Universitetet i Bergen

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter