Debatt

Inkludering er å ha noen å le og gråte med | Sonia Ahmadi

  • Sonia Ahmadi
    Sonia Ahmadi
    Forskningsrådgiver, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

Du og jeg kan inkludere flere i hverdagslivet og gi en følelse av tilhørighet til mennesker rundt oss, skriver Sonia Ahmadi (bildet). Foto: Privat

Derfor utfordrer jeg både meg selv og deg: Smil til noen som ikke kan så bra norsk. Si hei til den nye naboen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sonia Ahmadi kommer opprinnelig fra Afghanistan, men har bodd snart 11 år i Norge. Hun jobber som rådgiver ved NTNU, har en bachelor i statsvitenskap fra NTNU, et årsstudium i likestilling og mangfold og en master i entreprenørskap og teknologiledelse fra NTNUs entreprenørskole.


Ulike studier viser at det å ha gode relasjoner, være sosial og å føle seg som en del av et større fellesskap, er bra for helsen og øker livslengden.

Mens jeg leser dette, tenker jeg på dem som er nye i Norge. Voksne og unge migranter som har opplevd noe de ikke hadde valgt selv, de som hverken kan det norske språket, kulturen, utdanningssystemet eller arbeidslivet.

Jeg tenker også på mine erfaringer som ung afghaner i Norge, et helt nytt land med en ukjent kultur og et fremmed språk. Jeg tenker på de utfordringene jeg hadde da jeg var ny og ikke hadde noen å le eller gråte med.

Den lengselen etter å være en del av det store fellesskapet kjenner jeg fortsatt inni meg.

Les også

Les også Sara Kattans Si ;D-innlegg: Norge har lært meg at alle har rett på et godt liv

Smerten og skammen jeg følte

Utfordringen var ikke bare mangel på språklige ferdigheter, men den smerten og den skammen jeg følte når jeg ikke kunne forstå eller ikke ble forstått av andre.

Jeg husker hvor smertefullt det var ikke å forstå hva barnehagelærere fortalte meg om noe barnet mitt hadde likt å spise når jeg akkurat hadde sluttet å amme ham.

Først var det pinlig ikke å forstå hva de mente med bolle, som han hadde spist så mye av denne dagen. Etter hvert ble det smertefullt ikke å forstå hva jeg skulle gjøre videre med dette.

Menneskefaktoren

Flere har uttrykt seg om at det ikke er lett å få en norsk venn når man har minoritetsbakgrunn. Dette til tross for at de har mange venner med samme bakgrunn som seg selv.

Men hvorfor er det viktig for en ungdom fra Syria eller Afghanistan å ha en venn som er norsk? Jeg tror det er fordi de ønsker å bli inkludert i det norske samfunnet og vil føle seg en del av det større fellesskapet, de også.

Ja, det er nettopp det større fellesskapet og den følelsen av tilhørighet som er det viktigste. Jeg tror en viktig faktor for mer inkludering er menneske-faktoren. Det er deg og meg!

Send et smil!

Du og jeg kan inkludere flere i hverdagslivet og gi en følelse av tilhørighet til mennesker rundt oss.

Derfor utfordrer jeg både meg selv og deg til å sende et smil til noen som ikke kan så bra norsk neste gang du er i butikken, si hei til den nye naboen din som har akkurat flyttet inn, være mer vennlig med folk som ikke er like heldige som deg og har så mange venner. Så kanskje du får enten et smil tilbake eller til og med en ny venn for livet.

Jeg var kanskje en av de heldigste siden jeg kunne kommunisere på engelsk, og den sosiale naturen min bidro også til at jeg fikk mange norske venner helt fra første måned i Norge.

Det ble lettere for meg å lære norskspråket, kulturen og, viktigst av alt, føle meg som en del av det større fellesskapet.

Vanskelig å inkludere flere?

Nå tenker jeg på alle dem som ikke opplever det samme som meg. De går gjennom unødvendige smerter og skam som enkelt kan forebygges gjennom inkludering.

Skal det være så vanskelig å inkludere flere i det norske samfunnet, et samfunn med høy velferd bygget på gode norske verdier som enhetlig fellesskap, kjærlighet, tillit og fred?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Inkludering
  2. Norge
  3. Språk