Debatt

Norges Banks fallitt | Bjørn Engesland og Sigrid Klæboe Jacobsen

  • Bjørn Engesland
    Generalsekretær i Den norske Helsingforskomité
  • Sigrid Klæboe Jacobsen
    Daglig leder, Tax Justice Network – Norge

Sentralbanksjef Øystein Olsen blir intervjuet i forbindelse med presentasjonen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet. Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Med ansettelsen av Nicolai Tangen risikerer Norges Bank å svekke Oljefondet som pådriver for åpenhet og menneskerettighetene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten om ansettelsen av Tangen som sjef for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har også en menneskerettslig side.

Fondet er en av verdens største investorer og ligger i forkant når det gjelder ansvarlig investering og etiske retningslinjer, der det blant annet vises til korrupsjon og menneskerettigheter.

Kan svekke tilliten til fondet

I fjor brukte fondet sitt forventningsdokument om skatt og åpenhet til å vurdere 200 av selskapene i porteføljen og fant at to tredjedeler av dem hadde «svak eller meget svak rapportering på skatteområdet».

Basert på denne undersøkelsen har fondet hatt møter og dialog med selskapene for å påvirke dem til ansvarlig skatterapportering.

Bjørn Engesland er generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Fondet er en åpen og tilgjengelig institusjon, i god demokratisk tradisjon. Derfor er fondet gjerne første stopp når internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner kommer til Norge.

Hva fondet gjør, har betydning verden over – også for menneskerettighetene.

Etter å ha lest redegjørelsen fra Norges Banks hovedstyre som ble offentliggjort torsdag 30. april, er Den norske Helsingforskomité og Tax Justice Network bekymret for at ansettelsen av Tangen kan svekke tilliten til fondet som en pådriver for åpenhet og rettferdighet i skattespørsmål.

Les også

Trøbbel i paradis | Christina Pletten

Sigrid Klæboe Jacobsen er daglig leder i Tax Justice Network – Norge.

Økende ulikhet

I de siste 14 årene har demokratiet vært i tilbakegang i verden, ifølge indeksen til organisasjonen Freedom House. En av driverne bak utviklingen er økende ulikhet.

Enten man bruker Gini-koeffisienten, som måler inntektsforskjeller, eller fokuserer på den aller rikeste prosentens eller promillens andel av formuen, har ulikhet økt betydelig de siste tretti årene.

Økt ulikhet kan føre til sosial uro, undertrykkelse og væpnet konflikt og er årsak til menneskerettighetsovergrep i flere av landene Helsingforskomiteen arbeider i.

Skatteparadiser skaper økt ulikhet. De tilbyr den rikeste promillen av verdens befolkning og multinasjonale selskaper verktøy for å redusere skatt og skjule eierskap.

De gir også strømlinjeformede tjenester til hederlige finansfolk. Hvordan dette foregår, kan man få et godt bilde av ved å se på fonds- og selskapsstrukturen til AKO-gruppen, Tangens forretningsimperium.

Syv selskaper og 12 fond er spredt omkring i forskjellige jurisdiksjoner som Caymanøyene, Jomfruøyene og Jersey, i tillegg til Storbritannia.

Les også

Slik skal Tangen «kutte» båndene

Svartelistet av EU

Selv om Caymanøyene er svartelistet av EU på grunn av manglende samarbeidsvilje i skattespørsmål, er det ikke ulovlig å registrere selskaper der.

Det er heller ingenting som tyder på at Tangen har brutt noen lover, men det er ikke tillitvekkende at Norges Banks hovedstyre ser ut til å mene at siden Caymanøyene har informasjonsutvekslingsavtale med Norge, er alt ok.

Kan fondet ha en sjef som har drevet virksomhet i strid med fondets egne standarder?

I fondets forventningsdokument om skatt og åpenhet er banken tydelig på prinsippene om at skatt skal betales der økonomiske verdier skapes, samt redegjøres for i selskapsrapporteringen land for land.

Om AKO-gruppen tilfredsstiller disse prinsippene, er uklart, selv etter Norge Banks redegjørelse.

Hemmelighold

Les også

Oljefondet og Tangens suksessfond har satt penger i de samme selskapene

Banken går ikke inn i de konkrete forholdene, og beskriver ikke hvordan de er kommet til konklusjonen om at: «Hovedstyret har i sin gjennomgang av Tangens forretningsmessige disposisjoner ikke gjort funn som strider mot prinsippene som dette forventningsdokumentet bygger på.»

Det fremgår også av redegjørelsen (vedlegg 1.4) at Tangen av «konfidensialitetshensyn» ikke vil opplyse hvem de andre eierne av AKO-fondene er.

Norges Bank synes ikke å se noen problemer med dette hemmeligholdet, ettersom de ikke har grunn til å tvile på Tangen når han sier at det ikke ligger interessekonflikter eller andre problemer i dette.

Og her er hovedproblemet ved Norges Banks behandling av denne saken:

Banken skulle ha sørget for en langt grundigere granskning av eierskaps- og skatteforholdene til Tangen for å fjerne all tvil om det hefter noe ved AKO-gruppen.

Blir Tangen ansatt på dette grunnlaget, kan det svekke fondet som pådriver for åpenhet og rettferdighet i skattespørsmål. Det er også et menneskerettslig anliggende.

  1. Les også

    Hvorfor er det oppstyr rundt den nye sjefen for oljefondet? Her er en rask oversikt

  2. Les også

    Kva bør verta konklusjonen på Tangen-prosessen? | Aksel Mjøs

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oljefondet
  2. Nicolai Tangen
  3. Norges Bank
  4. Statens pensjonsfond utland
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Tangen slipper skatt på milliardinntektene: – De pengene går aldri innom Norge

  2. KOMMENTAR

    Kvalifisert mann får tiltre i ny jobb | Kjetil B. Alstadheim

  3. ØKONOMI

    Nicolai Tangens kontrakt som ny oljefondssjef lagt frem. Slik vil Norges Bank løse interessekonflikter.

  4. DEBATT

    Det er feil at Tangens forretningsdrift ikke ble vurdert av hovedstyret i Norges Bank

  5. ØKONOMI

    Tangen-saken: Olsen lover nye kontrolltiltak

  6. ØKONOMI

    Norges Bank er i gang med å sjekke «potensielle interessekonflikter»