Jeg har en veldig irriterende indre monolog | Tegnehanne
Kanskje det samme gjelder deg? Her er noen gode tips til hvordan du lever med det.
Nylig skrev psykolog Rut Appelkvist at angsten er den nye glutenallergien – altfor mange tror de har det, men egentlig er de bare litt bekymret.
Jeg føler meg truffet.
Jeg har heller ikke angst, men jeg har en veldig irriterende indre monolog. Den kan kanskje ikke skilte med sin egen ICD-kode, men den er like fullt et problem jeg må håndtere daglig. Og kanskje det samme gjelder deg.
Her er noen gode tips til hvordan du lever med det:
Vær på mobilen hele tiden
Og jeg mener hele tiden. Får hjernen din et sekund dødtid, vil den straffe deg med vonde minner, som den gangen du mistet en følger, men aldri fant ut hvem det var. Hvem er det som hater deg så mye at de aktivt avfølger deg?
Jeg foreslår at du avfølger denne tankerekken ved i stedet å skrolle hele feeden til din favoritthamster.
Avled
Om du skulle befinne deg i en situasjon hvor du ikke har mobilen tilgjengelig (for eksempel på jobb), gjelder det å avlede de vonde tankene det øyeblikket de kommer.
Alle vet at negative tanker tar større plass enn gode tanker, så trikset er å høyne den ene bekymringen med en annen, mer håndterlig bekymring.
Spill TV-spill
I motsetning til vanlig TV krever spill at du er helt til stede både mentalt og fysisk (siden du må trykke på knappene).
Bekymre deg for om Bowser treffer deg med flammekulene sine i stedet for å tenke på den gangen du reiste deg for en gammel dame på bussen, men hun satte seg ikke ned, og så sto du bare der i tjue minutter og så på det tomme setet som en idiot som elsker å stå på bussen.
Overdøv tankene, bokstavelig talt
Sett på en podkast og kjenn den deilige følelsen av at den drukner din indre stemme som prøver å fortelle deg at ingen du kjenner, egentlig liker deg, og som spekulerer på hva de sier om deg når du har forlatt rommet.
På Twitter: @tegnehanne
