Debatt

«Alle» skuespillere insisterer på å bruke sin egen dialekt på scenen. Det er et problem. | Per Tofte

  • Per Tofte
    Skuespiller

Hanne Skille Reitan og Terje Strømdahl i passiar i Anton Tsjekhovs fjærlette tragikomedie «Måken». Etter å ha sett stykket, mener skuespiller Per Tofte det er på tide å diskutere dialektbruk på scenen. Foto: Øyvind Eide/Nationaltheatret

Språkmangfoldet medfører utfordringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det var en tid da teaterregissører fra nabolandene ble sjokkert over at vi her i landet kunne bruke dialekt på scenen. Noe slikt var utenkelig i Sverige og Danmark. Men de forsto snart at dette var et så ømtålig tema hos oss at de lot det stilltiende passere.

Jeg hører til en generasjon som har spilt da dialektbruk også var utenkelig hos oss. Den gang misunte jeg kolleger fra Oslo-området som kunne «hvile» i sitt morsmål på scenen. Og jeg husker hvilken trygghet det ga meg da jeg omsider kunne bruke min egen dialekt som den unge Peer i Peer Gynt på Gålå.

Per Tofte er utdannet ved Trøndelag Teaters elevskole og har blant annet vunnet pris for sin Peer Gynt-tolkning. Foto: Nathionaltheatret

Det ga meg tilgang til noe i hele meg som jeg ikke hadde opplevd med de to offisielle scenespråkene. Derfor har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor «alle» nå insisterer på å bruke sitt eget mål på scenen. Det gir trygghet, ekthet og stimulerer kreativ fantasi og følelse.

Likevel mener jeg tiden er moden til at vi nå tør diskutere hva som vinnes og hva som tapes med dagens dominerende dialektpraksis.

Uinteressant og distraherende

Problemet meldte seg på nytt for meg nylig, da jeg så Måken på Torshovteatret. I det store persongalleriet var både bokmål og dialekter fra ulike landsdeler en eneste stor blanding, også innen samme familie. Jeg syntes det gikk på bekostning av stykkets helhet, både tematisk og formelt.

Mitt anliggende gjelder ikke vurdering av regien eller skuespillerprestasjonene. Jeg kunne valgt andre oppsetninger med samme problem. Men det gjelder nettopp det jeg mener vi må tørre å diskutere: Hva som vinnes og hva som tapes når språkbildet blir så mangfoldig.

Problemet er langt mer akutt når det gjelder et klassisk enn et nåtidsverk.

Les også

Anmeldelse av «Måken»: Deilig teater om livets uunngåelige fiasko

I et klassisk drama som Måken, blir det uinteressant og distraherende at skuespilleren får tilfredsstilt sitt personlige behov for å være «ekte» og bruke dialekten sin. Oppmerksomheten ved språket blir dominerende og avleder fra innholdet i replikken.

Og like alvorlig, dialekten skygger for det utsøkte vokabularet dikteren har skapt. Språkblandingen går også ut over den harmoniske helheten som et klassisk stykke har, og som gjør at det er blitt nettopp klassisk.

En helt annen sak er når bruk av dialekt inngår som en skildring av sosiale forhold i stykket. Det er også relevant at ikke alle dialekter er like lett å forstå for publikum, særlig når muntligheten blir så «naturlig», rapp og uartikulert at vi går glipp av innholdet.

Les også

Irriterer du deg over andres språkfeil? Du er ikke alene.

To fullgode, offisielle språk

Jeg vil nok lett kunne avfeies og karakteriseres som gammeldags i denne sammenhengen. Men etter Måken satt jeg igjen med et inntrykk av at det finstemte Tsjekhov-skuespillet krakelerte som når man slipper en dyrebar vase i gulvet. Dette på grunn av den uryddigheten som de ofte dårlig artikulerte forskjellige målformene skapte.

Det burde være i vårt fags interesse at skuespillerne kommer sammen og diskuterer problemet. Vi bør som profesjonelle være bevisst på at vi selv, hver enkelt, er ansvarlig for dette problemet. Og vi har to fullgode, offisielle språk som kan brukes også på scenen.

Jeg heller til den oppfatning at instruktøren, i samråd med teatersjefen, burde ha den overordnede bestemmelse her, akkurat som når en dirigent har det avgjørende ord i tolkningen av et musikkstykke.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Språk
  2. Teater
  3. Scene
  4. Dialekter

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Anmeldelse: Tapasdans med lovende nyhet

  2. NORGE

    Ny studie: Barn som bruker skjerm om morgenen, har økt risiko for språkvansker

  3. VITEN

    Grammatisk hunkjønn er på vei ut av språket vårt

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  5. DEBATT

    Psykiatri: Vi trenger ikke velge mellom likegyldighet eller tvang

  6. DEBATT

    Født Fri-saken viser problemet med politiske hestehandler