Debatt

Donald Trump kan kløne det voldsomt til uten at viruset gir Kina mer makt i verden | Bård Nikolas Vik Steen

  • Bård Nikolas Vik Steen
    Statsviter

President Donald Trump forlater Rosehagen ved Det hvite hus etter å ha snakket om koronaviruset i USA. Alex Brandon/AP/NTB scanpix

Kinas gevinst kan bli kortvarig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste ukene har flere ment at koronaviruset vil gi Kina et fortrinn i kampen om verdensmakten. Til tross for at USA ikke er alene om å feste egen oksygenmaske før de hjelper andre, er det ingen tvil om at amerikanernes håndtering av krisen har vært svak i den innledende fasen, og at Kina drar visse fordeler av å ha startet opp igjen.

Konklusjonen bør likevel ikke komme for tidlig.

Det er høyst usikkert hvordan covid-19-pandemien vil påvirke maktforholdet i verden. Likevel tyder mye på at det vil ha mindre betydning enn ventet. Den viktigste grunnen til det er at verdensmakten først og fremst bygger på penger og militærmakt, mens godt lederskap er en bonus.

Kinas økonomiske utfordringer

Selv om Kina har begynt å gjenopplive økonomien, spørs det om landet vil reise seg med samme kraft som etter finanskrisen.

For det første viste Kinas økonomi tegn til stagnasjon allerede før pandemien. Aldrende befolkning, økende lønninger og raskt økende gjeld var blant de underliggende sykdommene. Viruset forandrer årets vekst til et mareritt og utsetter alt håp om bedring.

For det andre førte det at krisen begynte i Kina til en dobbeltsmell: Først stengte samfunnet og eksporten kollapset. Så ble verden rammet, og Vesten sluttet å handle. Når kinesiske forbrukere fortsetter å være forsiktige, og en redningspakke som virkelig monner, har latt vente på seg, ser det ikke enklere ut å få opp dampen.

Les også

Kronikk av Bill Gates: En global tilnærming i kampen mot covid-19

USA abdiserer ikke

Det eneste som kan hindre at Kina taper terreng, er at USA skades enda hardere. Med 22 millioner arbeidsløse amerikanere og en klar økonomisk fordel for Kina i 2020 kan det virke sikkert, men på lengre sikt er det ikke det.

USAs kontroll over verdens økonomiske infrastruktur gir fortsatt store fortrinn. Dollarens tyngdekraft og en handlekraftig sentralbank bidro til å redde USA ut av finanskrisen, og nå har sentralbanksjef Jerome Powell hentet frem et eksepsjonelt arsenal. Tilgang på rimelige lån, vilje til å hoste opp enorme krisepakker og tyngde til å trygge den mest absurde lånebelastning gjør amerikanerne rustet for å slå tilbake.

Med utfordringene de har i Beijing, kan det være nok til at maktutviklingen følger den tidligere trenden. Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at differansen mellom kinesisk og amerikansk vekst kun vil være 4,5 prosentpoeng i 2021 sammenlignet med 3,8 prosent i 2019.

Les også

Svenn-Erik Mamelund: Urfolk vil trolig bli hardest rammet av koronapandemien

Kina rotet bort overtaket

Den andre grunnen til at maktforskyvningen ser ut til å begrenses, er at Kina ikke får sin versjon av sannheten til å sitte.

Utgangspunktet var elendig. Det er god grunn til å anta at viruset kom fra kinesiske dyremarkeder, og kommunistpartiets undertrykkelse av sannheten var skyld i at det fikk bre om seg. Likevel så det ut til at noe av skaden kunne rettes opp. Kinesisk nødhjelp landet verden over, mens Donald Trump tok katastrofen med knusende ro. Maskediplomatiet så ut til å virke – det ville bli vanskelig å nekte Huawei tilgang til europeiske mobilmaster med Kina som reddende engel.

Men Kina rotet bort overtaket. Selv om kommentatorene har lagt merke til Kinas bistand, er det mest interessante hvordan den omtales med negativt fortegn. Oppslagene handler sjelden om selve bistanden, men om kommunistpartiets skumle baktanker.

Det er vanskelig å se for seg indiske tenketanker rase mot manglende transparens, Bernt Hagtvet gyve løs på en broket historie, eller Hanne Skartveit oppfordre til samlet front, dersom hjelpen hadde kommet fra Washington snarere enn fra Beijing.

Les også

Ciwan M. Can: Nei, koronakrisen er ikke dødsstøtet for den liberale verdensorden

Sand i propagandamaskinen

Selv når kineserne redder liv, blir de møtt med høylytt skepsis. Det er en stor svakhet for Xi Jinpings autoritære regime og viser at Donald Trump kan kløne det voldsomt til uten at dørene nødvendigvis åpnes for Kina.

Når det meldes at Kina kan ha flere dødsfall enn de hevder, kinesiske dyremarkeder har åpnet igjen, nødhjelpen er full av feil og at USA har beordret produksjon av 167 millioner N95-masker - kan det virke som om Kinas propagandamaskineri ikke er klart til å ta over verden.

Amerikansk kollaps eller et nytt virusutbrudd i Kina kan selvsagt endre alt, men slik det ser ut nå, vender tankene mot ord tilskrevet Churchill: «En kan alltid regne med at USA gjør det rette ... etter at absolutt alle andre alternativer er brukt opp.» Den dagen nærmer seg kanskje, og det uten at Kina har hentet inn så mye mer av forspranget. Derfor ser det foreløpig ut til at covid-19 vil ha mindre betydning for kampen om verdensmakten enn enkelte har hevdet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Kina
  4. USA
  5. Finanskrise

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Madrid blir delvis koronastengt

  2. NORGE

    Da smitten eksploderte, skjerpet Bergen kraftig inn. Nå kan de samme reglene bli aktuelle i Oslo.

  3. DEBATT

    Nå begynner kulturlivet å trøtne på urimelige smittevernstiltak

  4. NORGE

    Byrådet vurderer strengere tiltak. Derfor øker smitten i Oslo.

  5. NORGE

    Direkteblogg om korona

  6. DEBATT

    Covid-19 er ikke en hjernesykdom