Debatt

Aftenposten og formuesfordelingen | Steinar Juel

  • Steinar Juel
    Samfunnsøkonom, Civita

Stortinget vedtok i 1990 å etablere et fond for å forvalte oljeformuen. I dag er inntil 70 prosent av fondet investert i aksjer, inntil 7 prosent i eiendom og inntil 30 prosent i rentepapirer/obligasjoner. Foto: Illustrasjonsfoto: Paal Audestad

Det viktigste ved en formue er at den gir avkastning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Langfredag kommenterer Aftenposten på lederplass et Civita-notat jeg skrev før påske om formuesfordelingen i Norge.

I notatet hevder jeg at formuesfordelingen til husholdningene må sees i sammenheng med at den norske staten er i en enestående formuesposisjon. Det gir et riktigere bilde av formuesfordelingen i Norge hvis en fordeler statens nettoformue på alle husholdninger, enn om en ser bort fra den.

Dette er ikke en relevant metode å måle formuesfordelingen på, mener Aftenposten, selv om avisen er enig i at anvendelsen av inntektene fra statens enorme formue har en sterkt utjevnende effekt.

Det viktigste ved en formue er at den gir avkastning, det vil si er kilde til inntekter. Avkastningen er så viktig at det normalt er bestemmende for hva en formue er verdt. Aftenposten er enig i at statens formue gir oss innbyggere inntekter og tjenester vi ellers ikke ville hatt, og skriver at en kan prise seg lykkelig for statens store formue. Men det er nettopp fordi inntektsstrømmen fra formuen har en sterkt utjevnende effekt, at det er relevant å ta den med, slik som gjort i notatet.

Statens finansformue disponeres ikke av husholdningene, skriver Aftenposten. Vel, økningene i husholdningenes disponible realinntekter som formuesinntektene bidrar til, disponerer husholdningene selv. Formuen er kollektiv, et slags sameie, og forvaltes av tillitspersoner vi velger. Er vi uenige i hvordan formuen anvendes, velger vi nye tillitspersoner. Hvis et flertall i folket vil det, kan også «sameiet oppløses» og formuen deles ut.

Det er lenge siden vi ble styrt av enevoldsherskere som mente at «staten, det er meg». På russekortet jeg hadde for femti år siden, sto det: «Lenge leve de unge, for de skal arve statsgjelden.» I et demokrati er det er ingen andre enn landets innbyggere som arver statens formue eller gjeld. Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Formuesskatt

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev

  2. ØKONOMI

    Tankesmien Civita: Oljefondet bør regnes med i formuen til folk flest. Da er ikke fordelingen i Norge skjev.

  3. DEBATT

    Hva som skal regnes med som formue når en skal se på formuesfordelingen, er ikke trivielt | Steinar Juel

  4. DEBATT

    Civita-notatet om formuesfordeling er måling uten klar teori. Det er ikke et godt utgangspunkt.

  5. DEBATT

    Fellesformuen i oljefondet betyr noe for formuesfordelingen

  6. DEBATT

    Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt